Høy hastighet - lav konkurranse

Høy hastighet - lav konkurranse

Forbrukerrådet er bekymret over prisutviklingen på fast bredbånd, og synkende konkurransenivå.

- Vi er oppriktig bekymret. Når forbrukernes behov for høyere hastighet øker, synker konkurransenivået. På lavere hastigheter har ADSL vært et alternativ. Det er det ikke på høyere hastigheter der hele markedskonkurransen nå er. Derfor er de fleste husholdninger helt avhengig av prisen til den ene kabel eller fibertilbyderen som er i området, sier direktør for digitale tjenester i Forbrukerrådet Finn Myrstad.

Telenor drev opp prisen

- I lengre tid har melodien vært at operatørene har tilbudt høyere hastighet for samme pris. Nå justerer Get opp hastigheten, men justerer også på 50 og 100 Mbit/s opp prisen til det samme som Telenor gjorde i fjor. Kommentar?

- Den store prisøkningen var det Telenor som kom med i fjor da de innskrenket valgmulighetene til 25. 50 eller 100 Mbit/s. Da fikk vi mange klager spesielt fra kunder med lavere hastighet som nå ble tvunget opp i hastighet og også pris. Vi er oppriktig bekymret over det faktiske monopol på høye hastigheter.

- Og hva kan dere gjøre med det?

- På lang sikt er som kjent vårt standpunkt at operatørene må åpne sine nett samtidig som det tas tilbørlig hensyn til netteierens investeringer og investeringsvilje. På kort sikt er det framfor alt å løse opp bindingene mellom ulike tjenester. På TV er det som kjent flere valgmuligheter enn på Internett-aksess. De aller fleste kan få TV fra RiksTV eller satellitt i tillegg til den faste kabelen.

Kraftig trafikkvekst

- Operatørene har en kolossal vekst i videotrafikk drevet fram av tilbydere som for eksempel NetFlix, HBO og You Tube. Stadig mer TV blir Internett-TV – er det ikke da rimelig at prisen på Internett-aksess går opp?

- Det er i utgangspunktet markedet som må bestemme prisen på bredbåndsaksess. Men når vi ser et marked i realiteten sammensatt av lokale og regionale monopoler får vi ikke den ønskelige virksomme konkurransen. Dessuten er det ingen liniær sammenheng mellom mengden data som transporters i en fiberkabel og operatørens kostnader med å gjøre det, sier Finn Myrstad.

- Bare 65-70 prosent av Norges husstander har i dag tilgang til høyhastighetsnett. Skal de øvrige få det må det investeres 20-30 milliarder kroner. Bør ikke dette enorme investeringsbehovet veie tyngre enn sluttbrukerpriser slik operatørene hevder?

- Her må vi som samfunn makte å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må både gi incentiv til investering for operatører og lokalsamfunn samtidig som vi sørger for virksom konkurranse. Skal alle få høyhastighet fordrer det innsats både fra stat, lokalsamfunn og investeringsvillige operatører.

- Er ideen om en «fredningstid» for operatøren dersom vedkommende tar hele eller noe av investeringen?

- Der nettoperatøren tar mesteparten eller hele investeringen er det en mulighet. Der samfunnet tar brorparten er det ikke mulig. Da må nettet være åpent fra dag én, sier Finn Myrstad.

Les om: