Hun skal ut og shoppe fiber

Det gjør Norges-sjef Berit Svendsen klart i et innlegg selskapet sendte ut i går.

Klar for oppkjøp

Berit Svendsen sier blant annet: «Resultatet er at vi ender opp med lokale monopoler. I dag har vi over 100 av dem, det vil si 100 lokale bredbåndsaktører med sitt eget lokale monopol. Med et privatmarked som totalt teller 2,3 millioner husstander mener Telenor det er nødvendig med en betydelig konsolidering. Større enheter vil ha mulighet til å hente ut stordriftsfordeler knyttet til utbygging og drift. Beredskap og sikkerhet er også områder hvor det både er stordriftsfordeler og kompetansefordeler knyttet til etablering av større enheter».

- Når du nå etterlyser offentlig incitament for konslidering, betyr det at Telenor er klar til å kjøpe opp lokale fiberselskaper?

- Telenor har høye ambisjoner på fast bredbånd, og ønsker å tilby flest mulig i hele landet et best mulig bredbåndsprodukt. I tillegg til egen utbygging og oppgradering av fast og mobil infrastruktur, ser vi det også som naturlig å ta en aktiv rolle i en konsolidering vi mener er nødvendig i bredbåndsbransjen, svarer Berit Svendsen på vårt spørsmål.

– De fire siste årene har det vært bare tre større konsoliderings-oppkjøp. Ønsker du en raskere takt i denne prosessen?

- Ja, med over 100 bredbåndsaktører i et marked med 2,3 millioner husstander så tror vi det er en fordel for videre utbygging, spesielt i distriktene, at bransjen konsolideres. Med en hurtigere konsolidering kan stordriftsfordeler hentes ut raskere. Økt lønnsomhet er et hovedvirkemiddel for videre utbygging

Lite konsolidering

Ser vi på oppkjøp av selskaper med noen størrelse er det kun tre innen bredbåndsmarkedet de fire siste årene: Telenor kjøpte LOS med 10 000 kunder; Get kjøpte Local med 24 887 kunder og Lyse kjøpte Signal med 13 840 kunder. Lyse har også kjøpt seg opp i Viken Fiber og Bergen Fiber.

Det er faktisk 150 bredbåndstilbydere i Norge. Bare 17 har over 10 000 kunder. 80 har over 1000 kunder, ifølge rapportene til PT.

Ser vi på mulige oppkjøp er det ikke mange av de store i bevegelsene. Vi har registrert en viss bevegelse på Nordmøre og i Lofoten/Vesterålen. Begge steder er noen av aktørene sterkt knyttet til Altibox via langsiktige partneravtaler. Av større helt uavhengige operatører med over 10 000 kunder finner vi bare Eidsiva og Enivest. Ingen av de to har gitt salgssignaler.

I det følgende gjengir vi Berit Svendsens innlegg i sin helhet:

«Regjeringen vil legge fram en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon. Planen bør inneholde tiltak og legge grunnlag for at flest mulig skal få høykapasitets bredbånd så raskt som mulig.

Bredbånd er i dag en del av landets grunnleggende infrastruktur, og helt avgjørende både for arbeidsplasser og for at folk skal få dekket daglige kommunikasjonsbehov. Regjeringspartiene tok før tiltredelse til orde for mer ambisiøse bredbåndsmål. Telenor mener det er riktig og viktig. Samtidig er det ingen grunn til å svartmale bredbåndssituasjonen i Norge, slik vi tidvis ser antydninger til. Forbrukerrådet gikk, i en artikkel i Dine Penger i februar, så langt som å konstatere at Sverige «ligger flere hestehoder foran Norge». Dette gir et galt bilde av virkeligheten.

Norge i Europa-toppen

Statistikken til den internasjonale bransjeforeningen «Fibre to the home Council» viser riktignok at Sverige har fiber til 27 prosent av husholdningene, mens Norge ligger på rundt 20 prosent. Tallene forteller imidlertid ikke hele sannheten. I Sverige har svært mange bygårder og boligblokker fibertilknytning inn til bygget, mens det interne nettet til boenhetene består av eldre kabelteknologi.

Andelen som har fibertilknytning helt inn til modemet er bare 8 prosent. Til sammenligning har 18 prosent av norske husstander fiber helt inn i stua, mens 2 prosent har fiber til bygningen. Skal man sammenligne Norge og Sverige må vi i fibertallene for Norge også inkludere kabel-tv-nettet. Svært mange norske husholdninger har internett levert over kabel-tv. Både i kapasitet og teknologi er dette bredbåndsalternativet fullt på høyde med svenskenes modell med fiber til bygningen.

Rapporten «Bredbåndsdekning 2013» fra Nexia viser at hele 63 prosent av Norges befolkning har tilgang til bredbånd med nedlastingshastighet på 100 megabit pr. sekund. Det fører Norge helt i Europa-toppen.

Fiberbyggingen over toppen?

Selv om vi har bra bredbåndsdekning i Norge, er vi ikke i mål verken for privatpersoner eller bedrifter. Norge har i dag i underkant av 500.000 fiberaksesser, inkludert bedriftsmarkedet. Kraftselskapene har spilt en svært viktig rolle i fiberutbyggingen, men står også overfor betydelige utfordringer i egen kjernevirksomhet. Dette fremgår blant annet av Reiten-utvalgs rapport «Et bedre organisert strømnett» av 5. mai i år. Her kan vi lese at «til tross for økte investeringer de senere årene, er det mye som tyder på at det fortsatt er behov for betydelige reinvesteringer fremover for å opprettholde kvaliteten i eksisterende nett».

Kraftselskapenes eiere er i all hovedsak kommuner, som har mange investeringsønsker og behov. Spørsmålet er derfor om det er plass til nye store bredbåndsinvesteringer når kraftnettet også må vedlikeholdes og oppgraderes, eller om andre kommunale investeringsbehov blant annet relatert til skole og eldreomsorg kommer foran? Problemstillingen blir også mer aktuell når befolkningstette områder har fått fiber, og det i hovedsak er mer krevende og kostbare utbyggingsområder som gjenstår.

Større enheter nødvendig

I et land med lav befolkningstetthet og store avstander er det kostbart å bygge fiberbredbånd til alle. Infrastrukturkonkurranse basert på parallelle linjer er derfor ikke særlig realistisk, og uansett vanskelig å forsvare både ut i fra økonomiske og miljømessige kriterier. Resultatet er at vi ender opp med lokale monopoler. I dag har vi over 100 av dem, det vil si 100 lokale bredbåndsaktører med sitt eget lokale monopol. Med et privatmarked som totalt teller 2,3 millioner husstander mener Telenor det er nødvendig med en betydelig konsolidering. Større enheter vil ha mulighet til å hente ut stordriftsfordeler knyttet til utbygging og drift. Beredskap og sikkerhet er også områder hvor det både er stordriftsfordeler og kompetansefordeler knyttet til etablering av større enheter.

Bredbåndsinfrastrukturen er allerede samfunnskritisk og vil i fremtiden bli det i enda større grad. Det er behov for et beredskapsapparat med døgnkontinuerlig overvåkning og evne til raskt å løse utfall som følge av tekniske feil, cyberkriminalitet eller vær, vind og branner. Større enheter kan skape bedre lønnsomhet i fiberinvesteringer. Bedre lønnsomhet er eneste garanti for at flere skal få fiberbredbånd raskere. Det er ikke realistisk at alle private husholdninger i Norge skal ha fiberbredbånd innen 2020, men strukturelle grep i en fragmentert næring kan være et sterkt bidrag til å komme et langt stykke videre. Regjeringens plan bør derfor adressere behovet og rammebetingelsene for en nødvendig konsolidering.»