India lukker, det bekymrer ikke Telenor

India lukker, det bekymrer ikke Telenor

India skal verne sterkere om sin egen kritiske infrastruktur. Sikkerhet stenger Huawei, Ericsson og andre nettverksleverandører ute.

Noen observatører kaller det paranoia. Andre som et tegn på at ambisjonene til India øker kraftig.

I slutten av januar ble det kjent at nye retningslinjer for nasjonal sikkerhet i verdens største demokrati tar sikte på å sjalte ut internasjonale aktører.

Kritisk digital infrastruktur skal være indisk. Landet er i ferd med et ambisiøst gigantprosjekt der de skal tilby digitalt bredbånd til hele landet basert på optisk fiber, som siviliserte nasjoner bør. Forankringen ligger hos de nasjonale sikkerhetsmyndighetene.

Først var det rapportert at de som var ute av dansen var kinesiske Huawei og ZTE. Dette ble av mange tolket som nok en runde der skepsisen til de økte ambisjonene til Kina rammet deres egen industri. Så ble det kjent at også aktører som Ericsson, Nokia Siemens og Alcatel-Lucent også var utelukket.

Telenor ligger på været

For norske Telenor kan dette bety noen flere utfordringer enn det de allerede har med sin satsing i gigantmarkedet. De siste årene har samarbeidet med Huawei vært basis for utbygging av infrastruktur her i kongeriket. Men dette kan ikke uten videre tas med til subkontinentet.

Hos Telenor er holdningen diplomatisk avventende.

- Vi forholder oss til lisensavtalekravene og nasjonal lovgivning i India, svarer kommunikasjonsdirektør Tor Odland i Telenor på alle spørsmål om saken når Computerworld ber om en kommentar til utviklingen.

Når man er i en forhandlingsposisjon tråkker man varsomt for å unngå å tråkke på ømme tær. Når milliarder står på spill, er det om å gjøre å stå mest mulig i ro.

Store penger til store ambisjoner

Som et signal om hvor sterkt dette prioriteres av den indiske regjeringen, var annonseringen av å bygge en egen fabrikk for å lage halvledere og prosessorer. De skal brukes til militære formål, til kritiske og sensitive tjenester som kjernekraft og til romprogrammet.

Slike fabrikker er eksepsjonelt dyre, men hensynet til nasjonal sikkerhet prioriteres høyt. Det forsvarer prislappen på nærmere 30 milliarder kroner (2,9 milliarder britiske pund). Det gir også det ingeniørtunge it-landet et nytt teknologisk bein å stå på.

Landet er allerede en it-gigant i tjenestesiden. De siste årene har det vært noen riktig pinlige episoder der angrep mot internasjonale selskaper har lykkes nettopp der. Landet har også uavklarte grenser mot Pakistan i nordvest og Kina i nordøst, og har store ambisjoner som aktør i havområdene vest, sør og øst.

Det er derfor ikke så rart at de velger å øke sikringen av den tekniske infrastrukturen for å være robust til å takle utfordringene.

Les om: