Kverker han nettet også?

Kverker han nettet også?

"Akkurat innafor", lyder dommen over Telenors omdiskuterte Netflix-avtale. Men hvorfor?

Mens serieelskere lar seg både underholde og skremme av TV-politikeren Frank Underwoods utsøkte ondskap i Kevin Spaceys skikkelse, bidrar seriens "hjem" - den amerikanske strømmegiganten Netflix - med en annen skremsel:

En forretningsmodell som utfordrer kjente dogmer for film- og tv-distribusjon, og et forbrukerdrevet sug etter bredbåndskapasitet så sterkt at leverandørene må svette for å levere.

"Demonterer internett"

Med på kjøpet: Et ukjent farvann med hensyn til det for mange hellige prinsippet om nettnøytralitet.

- Netflix er med på å demontere internett slik vi kjenner det, lød tittelen i Filter/Dagbladet tidligere i år, da kommentator Jan Omdahl ble intervjuet i forbindelse med Comcast-avtalen i USA.

"Nettnøytraliteten under press", het det igjen da Telenor to uker tilbake offentliggjorde noe ganske tilsvarende: En kommersiell avtale med Netflix om tekniske mellomlagringsgrep for å bedre strømmekvaliteten.

- Burde droppet hemmeligholdet

Stort mer ble ikke sagt, og hemmeligholdet av avtalens detaljer bidro til at en formildende faktor som at aktører som Ventelo og Altibox allerede har avtaler med lignende funksjonalitet (CDN, se fakta) på plass med Netflix, falt noe i bakgrunnen.

- Jeg har fått noe muntlig informasjon, men heller ikke jeg kjenner detaljene i avtalen. Jeg mener imidlertid Telenor burde spilt med åpne kort, særlig med erfaringen fra Comcast-avtalen i bakhodet: Nettopp hemmeligholdet rundt den avtalen har ført til at mange nettaktivister i USA er veldig bekymret for at grunnleggende prinsipper om nettnøytralitet er brutt, og at Netflix nå kjøper seg prioritet i nettet, sier fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad.

Det ville i så fall være et stort paradoks, mener han.

- Netflix har vært blant de største tilhengerne av nettnøytralitet - og har selv nytt godt av den, i direkte konkurranse med kabelselskapene, sier Myrstad.

Ber PT være våken

Han oppfordrer Post- og teletilsynet til å vurdere saken opp mot retningslinjene Telenor og resten av bransjen tidligere har skrevet under på - den såkalte bransjenormen fra 2009.

- Om det er snakk om en CDN-løsning, som jeg har fått inntrykk av, faller det utenfor det PT har definert som virkeområdet for nettnøytraliteten.

- Kommer det røde flagget først når penger bytter eier i prosessen?

- Ja. Betaling for drift og vedlikehold av serverne er OK - problemet oppstår dersom Telenor skulle motta noen form for premiumbetaling for prioritet i nettet. Da lukter det svidd lang vei, sier Myrstad.

En endrende kraft

Jørn Bremtun i Telenor forsikrer at det verken fins røyk eller ild i Netflix-avtalen.

- Denne avtalen er helt klart definert som noe som er tillatt. Det er ikke snakk om prioritert trafikk på noen andres bekostning, sier Bremtun.

Han mener Netflix representerer en endring i kraft av å være en aktør som bruker internett som distribusjon, men uten å være del av free peering-systemet Telenor og andre ISP-er tradisjonelt forholder seg til. Kun 20 prosent av Telenors trafikk går via IP-transitnettet - og inntil den nylige avtalen gikk all Netflix-trafikken nettopp her.

- CDN-avtaler som denne finnes allerede, og i utrolig mange varianter. Netflix kunne også valgt distribusjon med andre CDN-leverandører, som Google eller Akamai. At man trekker fram akkurat denne avtalen og gjør det til en prinsipiell debatt, er litt underlig, sier Bremtun.

Bremtun vil fortsatt ikke kommentere avtalens detaljer. Men etter det Computerworld forstår sto valget mellom tre valg for Netflix: Kjøpe CDN fra Telenor, kjøpe fra en tredjepart, eller såkalt "telelosji", der selskapet frakter inn sine egne servere og anvender tjenesten Open Connect fra samarbeidspartnerens datasenter.

Netflix og Telenor skal ha blitt enige om det siste.

- Vanskelig å lovfeste

Selv om Telenor skulle tråkke over streken, ville det ikke vært snakk om noe formelt lovbrudd, all den tid bransjenormen om nettnøytralitet aldri ble nedfelt i lovs form, erindrer tidligere direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet (PT), som ledet tilsynet fra 2000 til 2011.

- Norge mottok stor internasjonal oppmerksomhet og skryt da retningslinjene for nettnøytralitet ble underskrevet av operatørene. Men det er ikke noe nytt: Én ting er å snakke teori, noe annet er å reagere på det virkelige livet, sier Jensen.

Det vi ser i dag er verken et signal på at bransjen er blitt slemmere eller eklere enn før - bare at de tar forretningsmulighetene der de er, mener han.

- Avtalen mellom PT og industrien definerte CDN som tillatt, men man innså allerede da at det var vanskelig å lage en tilfredsstillende teknisk definisjon som avgrenset nettnøytralitetsprinsippet. Dette var noe av grunnen til at man var forsiktig med å lovfeste bransjenormen, sier Jensen.

Han spår at man vil oppleve noen grensetilfeller og en og annen "hickup", men ikke noe dramatisk.

- Jeg tror nettet vil være nøytralt og leve lenge. Det er verdt å merke seg at vi heller ikke har vært så religiøse i Norge, man kan spore en slags pragmatisme i den norske holdningen. Andre land har vært langt strengere i sin fortolkning, sier Jensen.

"Eldgammel" konflikt

Men hvorfor er vi så hissige om nettnøytralitet i utgangspunktet?

Søkefrasen "nettnøytralitet for dummies" byr i så måte på både gode og dårlige forsøk på å forenkle. En tilbakevendende analogi er "flyselskapet", hvor din tenkte internettleverandør ikke lenger frakter datapakker, men folk. Produktet er ikke lenger Mbit/s, men seter på et fly.

"Flyselskapet" oppdager at mange passasjerer aldri dukker opp på flyplassen, tross gyldig billett. Kapasitet står ubrukt, og man øyner muligheten til risikokalkulert ekstra inntjening gjennom å overbooke flyene basert på analyser om passasjerenes tidligere reisemønstre. Litt som å selge internettabonnement vel vitende om at maks utnyttelse av kapasiteten kundene har betalt for, ville få nettet til å knele på et øyeblikk.

Siden trafikken bare øker, står "flyselskapet" dermed foran to hovedspor:

1) Kjøpe flere og større fly, slik at passasjerene sikres den tjenesten de betaler for.

2) Innføre business class helt forrest, og stue de øvrige setene enda tettere sammen: Flere kommer med på flyet, klasseskillet i kvalitet og pris blir større: Kun noen utvalgte, ekstra betydningsfulle kunder får benplassen de trenger - og betaler deretter.

Helter og skurker

Denne, og lignende, sammenligninger bidrar til at temaet om nettnøytralitet forblir en het potet for alle med kjærlighet til det frie internett:

Uten prinsipper som motvirker markedets iboende "spis eller bli spist"-dynamikk, frykter nettaktivister over hele verden en situasjon der internettleverandører (som flyindustrien) velger alternativ 2 i stedet for 1:

I et slikt narrativ blir gjerne ISP-er som Telenor det griske flyselskapet - og storaktører som Netflix får rollen som den feterte forretningsmannen på rad 1, hvis cocktailbord alene okkuperer plassen til ti "krøtterpassasjerer" på turistklasse.

Næringspolitisk motivert

Ifølge Finn Myrstad i Forbrukerrådet er det også en sterk næringspolitisk argumentasjon for nettnøytralitet

- Det blir vanskelig for utfordrere å komme inn på markedet. Som en startup er hele poenget å få en kritisk masse, sier han.

Hvis utfordreren til Netflix kommer fra Norge, og de ikke kan konkurrere på kvalitet fordi Netflix har kjøpt høy kvalitet, kan det være en "killer for innovasjon", som han sier.

- En parallell kan være om Telenor-eide Wimp kjøper tilgang og utfordrerne til Wimp så kommer på markedet, illustrerer Myrstad.

- Sjanseløse uten CDN

Telenor har naturlig nok en helt annen historie å fortelle: Internetts underliggende strukturer har allerede i en årrekke vært tuftet på et fra utsiden nærmest ugjennomtrengelig kommersielt mylder av avtaler om både kostnadsfrie utvekslingsordninger og betalte tilganger, en hierarkisk oppbygd pengeflyt og, ikke minst, Content Delivery Network (CDN) i stor skala.

Sistnevnte, som altså er essensen i Telenors hemmelige Netflix-avtale, er helt avgjørende for at tjenester vi tar som en selvfølge skal ha noen mulighet til i det hele tatt å kunne fungere, ifølge Telenor og Jørn Bremtun.

- OL i Sotsji kunne aldri vært kringkastet til Norge slik det ble uten CDN. Her går det pengestrømmer hele veien, selv om man ikke trenger å betale i alle lag. Telenor betaler eksempelvis penger oppover i systemet. Vi har free peering eller pay-peering med aktører som er mindre enn oss. I tillegg er mellomlagringsløsningene man knytter seg til nødvendig for å håndtere trafikken, sier Bremtun.

Han mener nettnøytralitetsdebatten tross alt bringer mer fokus på hvordan internett faktisk er bygget opp.

- Internett ligner mer på andre modeller enn mange tror, men man er redd for all diskusjon om å prioritere trafikk. Taletrafikk har eksempelvis prioritet i telenett. VPN og telemedisin har allerede denne typen løsninger: Hvilke øvrige tjenester kan gis denne prioriteten? Men det er ikke dette mellomlagring gjør, understreker Bremtun.

- Innenfor grensen

Netflix-avtalen får, kanskje overraskende for noen, "godkjent"-stempel hos Elektronisk Forpost Norge ved styremedlem Knut Yrvin.

- Dette handler primært om kapasitet, og det vil alltid måtte være asymmetrisk. Avtalen ligger riktignok i grenseområdet, men etter min mening trygt på rette siden. Her følger vi nøye med: Hvis det ikke er en trussel for nettnøytralitet, er det "kjør på". Internett som kringkastingsplattform er et regimeskifte innen teknologi. Å være prinsipielt mot er som å tviholde på damplokomotiv. Så lenge ikke Telenor fortrenger annen nettrafikk, ser vi nettnøytraliteten utfordres på langt mer alarmerende vis både gjennom NSA-overvåkning og knebling av amerikansk presse, sier Yrvin, som imidlertid har én observasjon:

- At Telenor har lagt ned Comoyo, ser vi nok også resultatet av her: "If you cant’t beat them – join them".

Content Delivery Network (CDN)

* Med internetts opprinnelige design sendte en server sendte ut innhold og websider direkte til klienter over hele det verdensomspennende nettverket. Etter hvert ble dette en stor belastning både for servere med populært innhold og for nettverket mellom server og klienter.

* Et CDN er en rekke distribuerte servere som står nærmere klientene enn selve kilden. Når eksempelvis en videosnutt er mye etterspurt, kopieres den fra kilden til en CDN-server nærmere klienten. Når folk vil se videoen, blir forespørselen rutet til CDN-serveren som står for leveringen.

* Selskapet Akamai ble CDN-pionéren i 1998. I dag er de ledende med over 100.000 servere over hele verden, derav flere hundre i Norge.

* Telenor etablerte eget CDN i 1999, og selger samtidig hosting og båndbredde til CDN-servere for andre selskaper i sine datasentre.