Liten kamp om 700-båndet

Konsensus om å ile sakte fram mot 2021. Det må bli konklusjonen etter debatten i Nasjonal Kommunikasjonmyndighets (Det nye navnet PT) FrekvensForum onsdag. Mobiloperatørene trenger og vil gjerne ha 700 MHz-frekvensene, men det haster ikke. I de nærmeste årene er man opptatt av å bygge dekning i 800 MHz-båndet. Ingen av debattantene tok til ord for en forsert utvikling på linje med Sverige og Finland.

Presser ikke hardt

- Vi trenger 700 Mhz på sikt, men vi i Norge står nok ikke først i køen, sa Telenors Stein Gudbjørgsrud.

NetComs dekningssjef Tommy Johansen klargjorde selskapets dekningsambisjoner. 2 Mbps innen 2018 til 98 prosent av befolkningen om de ikke får kjøpt Tele2. Om de får det: 98 prosent 4G-dekning innen 2027.

Med andre ord: Norge får god 4G-dekning lenge før 2021 bare ved bruk av 800 MHz og andre høyere frekvenser som 900 MHz og 1800 Mhz.

Vi spurte Gudbjørgsrud om hvorfor ikke Telenor er mer aggressive i sine krav:

- Det er flere årsaker til at vi ikke presser hardere på. En er at det er politisk urealistisk å få frigjort 700 MHz tidligere enn før NTVs konsesjon utløper i 2021. En annen er vurderingen av andre frekvenser som for eksempel 1400 MHz, sa Gudbjørgsrud.

Tilsynets John Eivind Velure redegjorde for EUs High Level Groups forslag om at 700 MHz først skal frigjøres rundt 2020+2 år. Og at man da følger en asiatisk modell som betyr at 60 MHz blir effektivt utnyttet. Den innebærer fredning av øvrige lave frekvenser fram til 2030.

- Det er en modell som passer Telenor godt med vår store virksomhet i Asia, kommenterte Gudbjørnrud.

Nødnett trenger datanett

Den som klarest krevde 700 MHz til mobil på FrekvensForum var utvilsomt Nødnettes Tor helge Lyngstøl.

- De kommersielle mobilnettene er på ingen måte sikre nok til å dekke samfunnets behov for robusthet. Det erfarer vi til fulle. Noen steder er de så skrøpelige at vi bare kan puste på installasjonen for at de skal falle sammen. For å ivareta samfunnets behov til robuste og sikre nett trenger Nødnettet 700 MHz-båndet helt eller delvis. Dessuten har vi i Nødnettet lenge blitt kritisert for manglende datakapasitet. Det trenger vi på sikt., sa direktøren for Nødnettet Tor Helge Lyngstøl.

I den nevnte modellen EU nå ser ut til å havne på er det satt av en blokk på 21 MHz til utnyttelse av formål som nødkommunikasjon. Slik kan sannsynligvis kommersielle interesser og offentlige forenes.

Trude Malterud fra NTV/RiksTV sa at hun nok kan tenke seg å beholde 700 Mhz lengre enn til 2021, men signaliserte også at EU-forslaget kan hun leve med. Det sikrer RiksTV fredning av alle frkvenser fra 450 opp til 694 MHz fram til 2030.