Maks uflaks med faks-baks

KOMMENTAR: Norge mangler oversikt over faks. Det viser en omfattende kartlegging som drepte en sak, men som skapte en kommentar.

Publisert Sist oppdatert

Når sendte du faks sist? Min teori er at om ditt svar er at du har sendt faks i løpet av de siste tre årene, er du en av svært få. Kanskje med mindre du jobber i helsevesenet eller politiet. Mer om det om litt.

Jeg sendte sist faks på starten av 2000-tallet, da jeg jobbet i en større norsk forhandler. Det var måten å sende underskrevne kontrakter på. Hvordan ting gjøres i den bransjen nå er jeg ikke oppdatert på, men jeg håper i alle fall at de i berøringsskjermens æra bruker dette. Hvis det fortsatt går i faks, holder forhandlerbransjen i så fall fiffig nok selv liv i en produktgruppe som i høyeste grad er en nisje for døden.

Men til tross for faksens generelt (og potensielt) lite utbredte bruk i Norge i 2013, har alle offentlige organer og seriøse selskaper likevel stadig ett eller flere faksnummer til pynt i sin side for kontaktinformasjon. Hm.

Av og til trenger man som journalist plutselig en nødsak, kanskje særlig i papiravis-produksjon. Der planlegges sidene på forhånd, og når en planlagt sak går i oppløsning, er det greit å ha en liste med muligheter i bakhånd. Historien om Leif og faksen begynner her. Like gøy er det dog ikke når nødsaken også viser seg å være vel luftig, mer om det om litt.

Nødsaklista mi har jeg i nerdete stil kalt X-Files, og er et Excel-ark fylt av dårlig samvittighet og saker jeg burde tatt tak i om ikke tidsklemma hadde et for solid tak rundt unevnelige organer. For noen saker er viktige (eller i det minste småviktige eller artige), men mer eller mindre tidløse (i alle all i et halvt års tid). Nyheter som sådan går alltid foran den tidløse lista med uforløst potensial.

Dette var en sånn dag, der man med aller høyeste fordel kunne tørke støv av lista. Det trengtes nokså akutt en sak til å fylle en papiravisside. X-Files ble scannet med øynene, og stikkordet faks dukket opp. Ordet har bakgrunn fra Telecruise i starten av mai, hvor FrPs foredragsholdervikar for foredragsholdervikaren (!) til Siv jensen, Per Arne Olsen fra helsekomitéen, kom med noen artige bemerkninger.

- Den største kunden på et døende faksmarked er offentlig sektor. Det er bekreftet fra flere sykehushold at de må sende epikriser og dokumenter per faks fordi de har datasystemer som ikke fungerer. Verden har gått videre, med unntak av for det norsk helsevesenet, sa han.

I en ny telefonisk prat fra tidligere i juni legger han til:

- Det er greit å bruke telefaks om man ikke har noe annet, det er jo bedre enn teleks. Men jeg synes det er et dårlig tegn at i en tid der de fleste av oss kommuniserer betraktelig enklere enn som så, så kommuniserer de som skal holde oss i live med relativt gammel teknologi. Det som er synd med det, er at det er jo komisk, men det er også alvor i det. Det kan være forskjell om liv og død for noen, i tilfeller med hjerneslag for eksempel.

Derimot kunne han ikke tallfeste det. Som god journalist må man kunne dokumentere det man skriver, og dette er starten for en ellevill ringerunde til en hel drøss offentlige instanser. Nøkkelspørsmålet er - hva ligger faksbudsjettet på for A/S Norge? Eller i det minste, hvor mange fakser er i omløp? Departementets Servicesenter føltes som en naturlig start, av en eller annen grunn. De kjøper inn ting for departementene, blant annet. De hadde oversikt over egen bruk, men kunne dessverre ikke tallfeste den vidstrakte bruken.

- Artig nok snakket vi om faks her om dagen. Bruken hos oss går ned. Vi har tre maskiner, men snakker om å kanskje bare ha behov for én på sikt, sier pressekontakt Margot Vågdal.

Heller ikke Fornyingsdepartementet kunne vise til en fiks oversikt over faks.

- Vi vil ikke kommentere faks, men bare vise til målene i Digitaliseringsprogrammet til regjeringen, sier kommunikasjonsrådgiver Heidi Egede-Nissen.

Direktoratet for forvaltning og ikt hadde heller ikke oversikt, og Statistisk sentralbyrå kunne meddele at faks ikke var noe eget tema i deres statistikk for «bruk av ikt i offentlig sektor». Post- og teletilsynets (PT) visedirektør Elisabeth Sørbøe Aarsæther kunne informere om at de ikke heller har noen følere ute i faks-verdenen.

- Faks? Nei, slikt har vi ikke oversikt over. Det må være seks år siden sist noen spurte om faks, for det var før PT flytta fra Oslo, sier hun.

IKT-Norge vet også lite. Generalsekretær Per Morten Hoff har hørt det brukes i politiet og sykehusene fortsatt, men har ikke tall. Direktør for myndighetskontakt Heidi Arnesen Austlid kan heller ikke oppklare Computerworlds faksmysterium, utover at hun mener man kanskje bør tenke på å avskaffe faksmaskinene om man fortsatt er aktiv på den fronten.

Hva med KS, forhenværende kalt Kommunens sentralforbund? Nei, pressekontakt Kjell Erik Saure har ikke oversikt over kommunenes fiks-fakseri, de rapporterer ikke slikt til KS.

- Det er ikke mye brukt. Det ble tatt i bruk igjen i forbindelse med samhandlingsreformen for at sykehusene og kommunene, som ikke hadde system som snakket sammen, skulle kommunisere. Ved overføring av personsensitiv informasjon måtte man ringe på forhånd og be noen stå ved faksen og ta imot, for å sikre at det ikke skulle komme på avveie, sier han.

Ok, det er altså på det rene at helsesektoren er et mulig sted å grave litt dypere. Så vi slår på tråden til Sykehuspartner. Etter litt undersøkelser kommer fungerende kommunikasjonssjef Trude Julie Dommerud med følgende oppklaring fra den gården:

- Det er ikke Sykehuspartner som forvalter faksene, det er sykehusene selv, så du må nesten ringe rundt til dem og høre. Det er faksbruk fremdeles, men det er nedadgående. Men vi har altså ingen oversikt over maskinparken.

Computerworlds mann river seg litt i det pistrete håret. Men akkurat da kommer det en beskjed fra noen høyere makter, distribuert via Twitter. Det er rett før Politianalysen skal legges frem, og @draeggers, SVs Morten Drægni, som også er politibetjent i Oslo politidistrikt, kommer med en sarkastisk tweet. «#2 i serien "Politiets høyteknologiske hverdag" til ære for #politianalysen; faksmaskinen. Husk riktig side opp,» skriver han, og legger ved et feiende flott bilde av en faksmaskin.

Vi hiver oss på tråden, men Drægni ønsker ikke å kommentere politiets faksbruk utover den minimalistiske tweeten. Ok, så vi hører med Politiets data- og materielltjeneste, men har ikke hellet med oss der heller. Politiets Fellesforbunds Arne Johannessen svarer ikke på telefon. Og Politidirektoratets pressevakt kommer med følgende epost-budskap: «Faksbruk er ikkje noko vi har ein oversikt over akkurat no, og vi har heller ikkje kapasitet til å få henta inn ein slik oversikt desse dagane. Du må nok kontakte ulike politidistrikt for å høyre. Håpar du har forståing for det.»

Tidsklemma tillater dessverre ikke Computerworld å ringe samtlige politidistrikt og sykehus så tett opp mot deadline. Men det må da være noen som har sentrale tall? Hva med dem som selger faks? Vel, stiftelsen Elektronikkbransjen, som ellers pleier å ha flotte salgsstatistikker som legges frem over noen snitter og et par kopper kaffe, har ikke faks-tall. Oh, brother.

Brother? Hm. Joda, Brother-sjef Geir Langedrag kan informere om at det stadig selges maskiner som kan fakse, men at det er litt vanskelig å vite om de faktisk brukes til faks eller ikke.

- Markedet er todelt. Det er rene fakser og multifunksjonsmaskiner. Men multifunksjonsmaskinene med faks kan nå også brukes til å sende dokumentet rett til epostmottakere, sier han.

- Av rent fakssalg er det omtrent halvert siden 2010, og da er det en blanding av laser og termofaks. Termofaksene er små og tar lite plass i pølsevogna. Når det gjelder multifunksjon er salget rimelig stabilt, og det selges mer og mer uten faks. Så faks er nok en synkende trend, sånn generelt sett, sier han.

Computerworld går i trykken - en litt lengre sak om Politianalysen og politiets nye it-sjef blir hva Computerworlds mann leverer til deadline, for så vidt en bra løsning av langt større betydning enn faks.

Men så skjer det litt faks-relatert humor hos IDG, der de fleste har fått med seg min faksuelle frustrasjon. Først kommer sjefen for nettsalg løpende, Michael Carlson. Han flakser med hendene, som holder på et papirark. «Jag här fått faks! Jäg har fått faks!»

Og der, ganske riktig, har IDG fått en av de klassiske spam-faksene fra noen som vil selge store hauger dassruller, penner med logotrykk, stiftemaskiner eller noe annet rart.

Litt senere kommer det en fellesmail fra samme Carlson. IDG har byttet lokale, må vite, og med det kuttet ned på interiøret. «Det blir én faksmaskin på huset - den blir plassert utenfor arkivet. Samtlige av våre faksnummer kommer til denne faksen», skriver han, og ramser opp hele fem faksnummer.

«Det var jammen godt å høre, men telexen kastes?», undrer den pappa-permiterte Computerworld-journalisten Michael Oreld, mens redaktøren for Telecom Revy, Arne Joramo, har følgende uttalelse: «Faksen lever og vil leve lenge, akkurat som fasttelefonen og papiravisene. Men fem faksnumre er utrolig for en bedrift med 40 ansatte.» Carlson repliserer etter å ha telt opp igjen: «Det er faktisk seks faksnumre om vi teller med IDG Books!»

Så blir det stille en ukes tid eller to, helt til denne uka. For Computerworlds faks-journalist må flire litt i skjegget over korridor-praten forrige torsdag: Faksmaskinene fra det gamle lokalet er nå solgt. Til helsesektoren!