Mange innspill til ekom-planen

INNSPILLSHEFTE: Ikt-Norge overrekker innspill til regjeringens ekomplan til statssekretæren i Samferdselsdepartementet. Foto: Arne Joramo

Mange innspill til ekom-planen

Statssekretær Reynir Johannesson håper den kommende ekom-planen skal bli obligatorisk pensum for alle norske kommuner.

Det sa han da Ikt-Norge overleverte sine innspill til ekom-planen mandag.  I første kvartal neste år vil ekomplanen komme som en del av Digital Agenda. Overrekkelsen av det innspillet fra Ikt-Norge skjedde i sommersol ved en rød telefonkiosk på Akershuskaia i Oslo.

Reynir Johannesson presiserte at selv om ekom-planen nå blir en del av Digital Agenda skal den behandles som et selvstendig dokument som i årene framover vil bli retningsgivende for telepolitikken.

Tre hovedpunkter

Nå skal det sies at innspillet fra bransjen slett ikke omhandler fasttelefoni, men desto mer bredbåndsutbygging fast og mobilt pluss behovet for mer robuste nett.

De selskapene som spesielt har bidratt til dette innspillet er: Telenor, Get/TDC, Lyse (Altibox), Kabel Norge, Teliasonera, Eidsiva Bredbånd, Canal Digital Kabel, Sola Bredbånd, Enivest, Bredbåndsfylket Troms og Broadnet.

Innspillet fra Ikt-Norge har tre hovedpunkter: Mer og bedre bruk av ekomtjenester; bygge og fornye infrastruktur og endelig sørge for robuste nett. I hovedsak tar rapporten for seg de områder der det er bred enighet i bransjen.

En av de klareste anbefalingene er å unngå å bygge nett for hver særskilt oppgave i framtiden. Framføringsregimet får stor plass. Det samme gjør det digitale klasseskillet vi ser utvikle seg mellom by og land.

Der krever Ikt-Norge at 10 prosent av «infrastrukturfondet» settes av til smart bruk i ulønnsomme områder. Vi kan ikke se at innspillet stiller krave tidskrav til for eksempel 90 prosent dekning på 100 Mbps innen 2020 slik Sverige har i sin målsetting. Heller ikke i det betente spørsmålet om vi bør forsere 700 MHz til mobilbruk før NTVs konsesjon utløper, er berørt i innspillet.

- Det er svært mye det er bred enighet om i bransjen og vi har valgt å legge hovedfokus på det, sier direktør for Internett i Ikt-Norge Torgeir Waterhouse.

Mer og bedre bruk av ekomtjenester

- Digitalt førstevalg: Myndighetene bør følge opp det digitale førstevalget aktivt og utvide nedslagsfeltet ved å tilrettelegge for en foroverlent og progressiv it-kultur. Digitale løsninger skal velges der dette er mulig.

- Ikke ensidig prisfokus: Vektlegg brukerbehov, funksjonalitet, robusthet og sikkerhet framfor et ensidig fokus på pris og teknologi ved innkjøp av it- og ekomtjenester. Velg løsninger som bidrar til forenkling også av arbeidsprosessene.

- Markedsdrevet og teknologinøytral strategi: Dagens markedsdrevne og teknologinøytrale strategi for ekomsektoren bør videreføres. Unngå etablering av særnett, etablerte ekomnett vil kunne støtte alle relevante tjenester.

- Like spilleregler: Regulere ekomtjenester likeverdig uavhengig av tjenestens geografiske opprinnelse og selskapets kontoradresse. Særskatter på bruk av ekomtjenester må unngås.

Bygge og fornye infrastruktur

- Nasjonalt framføringsregime: Etabler et nasjonalt framføringsregime for å sikre kosteffektiv utbygging av mobil og fast ekominfrastruktur. Det må stilles krav om at offentlige virksomheter må tillate etablering av ekominfrastruktur til kostnadsorienterte priser for å kvalifisere til statlig støtte til bredbåndsutbygging

- Smart bruk av offentlige tilskudd: ti prosent av avkastningen fra Infrastrukturfondet bør avsettes til digital infrastruktur. Det bør etableres ”Best Practice” løsninger for finansiering av ekominfrastruktur i ulønnsomme områder. Det må sikres at de offentlige støtteordningene bidrar til å finansiere restutbygging i ikke-kommersielle områder, med mål om å unngå et økende digitalt klasseskille.

Sikre og robuste nett

- Sikkerhet og robusthet: Myndighetene bør gjøre helhetlige vurderinger av kravene til robusthet i norsk infrastruktur, samt graden av offentlig finansiering, og sette inn særskilte, effektive tiltak der det anses som nødvendig. Robusthet i strømnett og ekomnett må ses i sammenheng. Vektlegg robusthet hos både leverandører, kunder og brukere gjennom overordnede myndighetskrav og robusthetsveiledere.

- Klar ansvarsfordeling: Etabler en klar ansvarsfordeling mellom ulike offentlige myndigheter og tilsyn.