Mener EU-bredbånd er overkalkulert

Det er planer om at hele EU skal ha tilgang til superraskt bredbånd, stadfestet i EUs Digital Agenda, men det vil koste.

EU-definisjonen for supperraskt er minst 30 megabit nedstrøms, og anslaget EU-kommisjonen opererer ut fra prissetter kostnaden for å bygge ut alle kriker og kroker til 270 milliarder euro.

Det synes EU-kommisjonen er dyrt, derfor ble planene om å bidra økonomisk nedstemt på EUs Bugdet Summit i februar.

Men ikke alle er enige i at det må 270 milliarder til. Analysehuset Point Topic har i en rapport regnet seg frem til at EU reelt sett kan komme unna med en sluttregning på 82 milliarder euro, forutsatt at de endrer på visse forutsetninger.

Ikke alt på fiber

Det tror rapportforfatteren også er mer spiselig som tall for politikerne.

- 80 milliarder Euro er fortsatt mye penger, men vi tror tallet er mer nøyaktig enn tidligere tall. Det er mer realistisk og bør være lettere å benytte, sier rapportens far Tim Johnson.

Det er ikke noe magi bak at Point Topic ender opp med lavere anslag. For det første tar de full høyde for eksisterende superraske nettverk, som i 2011 allerede dekket halvparten av alle hjem i EU.

Men ikke minst tar Point Topic høyde for at ikke alt trenger være fiber-basert. Det kan spares noen ressurser om trafikken leveres via kabeltv-nettverk via Docsis 3-standarden eller over telefonnettkopper via VDSL - den noe kvassere storebroren til ADSL.

Annerledes befolkningsinndeling

VDSL er mye billigere enn optisk fiber til hjem (FTTH) om det allerede er telefonnettverk på plass. Nettopp derfor har Point Topic tenkt på VDSL som en hurtig-utrullbar bredbåndsløsning i tettbefolkede områder som ikke dags dato har utbredt fiber.

Point Topic deler også inn EU-befolkningens husstander i tre ulike sektorer - urbane, semi-landlige og til sist landlige for områder der det bor mindre enn 100 folk per kvadratkilometer. Selskapet har derfra regnet seg til at bare 14 prosent av europeiske hjem virkelig er ute på bygda, tidligere estimater har operert med 19 prosent. Dette er viktig i regnestykket fordi småbydga er stedet det er dyrt å legge bredbånd.

Ut fra Point Topics estimater vil det koste 52 milliarder euro å bygge ut i bygda, 22 milliarder i semi-landlige strøk og 8 milliarder i urbane områder. Av de 52 milliarder dollarene på bygda mener selskapet at den enkelte skattebetaler på en eller annen måte må være med å bidra økonomisk, anslagsvis med 2.000 dollar per hjem. Men da får de til gjengjeld fett bredbånd, ifølge rapporten.