Motvilligheten selv

PROFILEN: Eivind Jonassen i Simcom har levert telefoni som Microsoft-konkurrent i årevis. Men nå skal han selge Lync. Litt motviliig.

Publisert Sist oppdatert

Er det mulig for en kabeltrekker fra Sørum å få suksess i it-bransjen? Med foreldre fra arbeiderklassen og utdannelse fra yrkesskolen? I disse tider hvor enhver sjef har en plettfri italiensk dress, en plettfri tysk bil og en plettfri Bærumsk opprinnelse?

Vel, Eivind Jonassen er ikke den vanligste it-bossen i klassen.

Skal vi tro statistikkene er han den eneste som gikk ut av Grunnkurs Elektrofag på Sørumsand Videregående høsten 1998 og i dag kan flotte seg med tittelen administrerende direktør. Selv om han bare er sjef for fire kompiser.

Og åtte-ni ressurser i Litauen, da. Men det får vi komme tilbake til.

Simcom startet så sent som i 2009. Telemontøren Eivind Jonassen hadde snart trukket kabel i ti år, i det mellomstore kabelselskapet Telekompetanse, og var nå plassert i it-avdelingen. Der fikk han i oppdrag å lage et lite ERP-system for bedriften.

Og så skulle han velge plattform for ip-telefonien.

Alle de eksisterende løsningene ble vurdert og funnet for lette. Dermed bar veien opp til sjefen sjøl, Ole Christensen.

«Jeg lover å lage en bedre plattform enn konkurrentene på tre måneder», var løftet til sjefen. Eivind og kollega Glenn fikk «go» fra toppen og satte i gang.

I 2010 var første anbud vunnet.

Akershus fylkeskommune ble første kunde. Og det var ikke noe dilldall av en kunde, heller. Med teknologisk frontfigur Bjørn Venn som hærfører gikk Simcom og Akershus til kamp mot propritære systemer, dyre løsninger og lukket kode. Nærmere bestemt Cisco og Microsoft.

Akershus ville ha billige og åpne løsninger. Det var det ikke alle som likte. Sintest ble Geir Kalleberg i Datametrix, som rykket ut i Computerworld og mente «Dette er helt utrolig (...) Det er synd å lese en artikkel der forståelsen er så lav. Så gjenstår det å se hvem som gidder å svare på slike anbud», mente Kalleberg.

Vel, det var Eivind Jonassen og Simcom som vant anbudet. Men diskusjonen preget et ungt selskap.

Nå var de etablert som opprøreren, selskapet som slåss for åpen kildekode og åpne standarder mot de store skurkene fra Redmond og San Francisco.

- Jeg er ikke sikker på om jeg hadde gjort det igjen, sier Eivind Jonassen nå.

Jeg besøkte Simcom mandag denne uka.

Vanligvis når man besøker programvareselskaper må man be drosja kjøre vestover. Er det små selskaper kan jeg bare spasere dit fra redaksjonens lokaler på tjukkeste Grønland i Oslo.

Men for å besøke Simcom måtte kursen settes mot Furuset. Langt ute i Groruddalens sørside, hvor enorme utfartsårer skiller boligstrøkene fra industriområdene som vollgraver.

Og det er nettopp et industriområde Simcom ligger i. Man kan neppe slippe unna med «lyse og trivelige kontorlokaler». Simcom (og pappa Telekompetanse) holder til i en sliten og nokså stygg oransje blikkboks av en lagerhall, hvor naboene er klassiske små industriselskaper, importører, håndverkere og airconditionselgere.

Innvendig får man følelsen av at noen er i ferd med å flytte inn. Eller kanskje ut. Ringeklokka er ikke å finne noe sted, skiltet er bare halvveis på plass, og den første korridoren man kommer inn i er ikke merkbart preget av noe behov for å få mange viktige gjester på besøk.

Det er nesten så man tenker at det jobber ekte mennesker her.

- Vi har snakket om det. Kanskje vi bør leie noen møtelokaler innimellom, for å framstå mer profesjonelle? Men foreløpig har det ikke blitt noe av, sier Jonassen.

La oss hoppe tjue år tilbake i tid.

Vi er rundt midten av nittitallet på Sørum. I den lille kommunen i Akershus, rett øst for Oslo, har lille Eivind formatert harddisken på datamaskinen sin. Men ett eller annet gikk galt, og Eivind greide ikke å fikse det på egen hånd. Han spurte rundt i nabolaget, og fant ut at nabogutten Glenn var Sørums beste på pc.

Eivind blei med Glenn opp på rommet. Siden har de to vært kompiser.

«Vi må gjøre noe stort en gang», sa de til hverandre.

I dag jobber Glenn Larsen og Eivind sammen i Simcom. Eivind er fortsatt han som peker på problemene, Glenn er fortsatt han som løser dem.

- Er det egentlig noen framtid i ip-telefoni? Skal vi ikke alle over på mobil likevel?

- Jo.

Eivind Jonassen har hørt spørsmålet før. Det blir tydelig at journalisten ikke helt skjønner hva Simcom driver med. Det er ikke ip-telefoni, det er løsningen bak. Det er systemet, callcenteret, telefonsvareren, sentralbordet, opptaksfunksjonen, sånne ting. Hvem som helst kan levere prat over kabel.

- Vi leverer jo ikke apparatet. Det er bare for at du skal ha noe å prate i. Vi legger fokus på tjenesten bak, sier han.

Men han er ganske motvillig selger av tjenester til den innerste kroken av it-avdelingen.

- En av grunnene til at jeg ikke ville gjort dette igjen er at vi er best på baksiden. Vi møter ikke sluttbrukernes behov, vi møter ledelsens behov. Vår kontakt er it-sjefen. Og han er jo gjerne langt nedi lomma på Microsoft.

«Hvis jeg skulle gjort noe nytt»-leken må jeg presse han til. Premisset er at Jonassen får sparken i morgen. Hva ville han gjort da?

- Noe brukerorientert, sier han.

Anita Krohn Traaseth er ikke den eneste bloggeren i norsk it-bransje. Men det er ikke så mye om å gjøre. Eivind Jonassen blogger jo også. Og han er blitt et kjent navn i sosiale medier-kretser. Problemet er jo at han ikke har så mye bruk for akkurat det.

For et it-selskap er det jo mer matnyttig å nå it-folk, enn å nå sosiale medie-entusiaster.

Så Eivind Jonassen er en nokså motvillig blogger.

- Jeg vurderer å legge ned bloggen, sier han i dag.

- Spørsmålet er om den skal relanseres i et annet format. Jeg blogger jo om teknologi, men for kundene mine er teknologi enkelt: Den skal jo bare fungere. Men jeg liker å bry meg om hvordan det funker.

Det er et dilemma. Som sjef i it-bransjen har han et navn, og som blogger blir det sterkere og tydeligere. Men temaene han blogger om interesserer ikke nødvendigvis kundene hans. Eller kollegene. Likevel. Hadde han ikke blogget hadde du kanskje ikke lest dette akkurat nå.

- Hva har bloggingen betydd for deg?

- Jeg har blitt litt mer reflektert, kanskje? Og flinkere til å formulere meg.

- Og så har jeg fått et kontaktnett jeg ikke hadde greid meg uten, sier han.

Så kanskje Jonassens blogg er helt annerledes neste gang du stikker innom.

- Kanskje det er mer interessant å blogge om livet i en liten bedrift? Å være entreprenør?

- Haha, har du ikke bestemt deg?

- Nei, jeg synes man skal være kritisk til alt man gjør.

- Jeg er vel en person som kanskje setter for mange spørsmålstegn. Man bør ikke sette en kurs og så holde den til skuta går under.

I dag er Simcom fem ansatte på Furuset. Men en enda større gjeng sitter i Litauen og jobber. Der er det til en hver tid åtte-ni ressurser på jobb. Jonassen virker veldig, veldig fornøyd med ordningen.

- Vi tenkte, hva skjer hvis noen slutter? Vi er få folk her, og sliter med levering allerede i dag. Så da sjekka vi mulighetene for å skaffe en utviklingsavdeling i utlandet, og dro til Litauen, forteller han.

På andre siden av Østersjøen hadde Jonassen møter med fire selskaper, og valgte det siste.

- Jeg tror vi har hatt utrolig flaks med det selskapet vi traff på, sier han.

Jonassen forteller at de i starten var tilbakeholdne, og blant annet ikke ville vise kildekoden sin til partnerne i øst. Men så løsnet det.

- Nå er tillitsforholdet veldig bra. Jeg stoler like fullt på dem som jeg gjør på gutta her inne, sier han.

De snakker sammen hver dag på nett, har stadige møter, og reiser over flere ganger i året. Denne helga er Jonassen i Vilnius for å løpe maraton sammen med nesten-kollegene der borte.

- Er ikke nærhet ekstremt viktig i utviklingsarbeid? Taper du ikke noe ved å sette ut kodingen?

- Ja, det er derfor vi jobber så tett. Kulturen er utrolig lik mellom Norge og Litauen. Samme type humor. Samme type væremåte.

- En del tror at «Litauen er et lavkostland, så dette kan vi få grisebillig!». Men prisen er bare litt lavere enn å ha egne ansatte, sier han.

Et av de store prosjektene Simcom og de innleide kollegene jobber med om dagen er, mot all formodning, Lync. Samhandlingsplattformen fra Microsoft har lenge vært den store konkurrenten til de åpne løsningene som Jonassen har foretrukket. Men nå har Lync blitt for stort. Ikke bare for stort til å overse, men for stort til å konkurrere med også.

- Microsoft har tatt helt over markedet siden vi begynte, sier han.

Og dermed kom den harde avgjørelsen, etter stødig mas fra både eksisterende og potensielle kunder:

- Vi besluttet i forrige uke at vi skulle integrere mot Lync.

- Lync har ikke sentralbord og callsenter, og der er vi de beste. Så hvis bedriften ønsker det kan de ha Lync, så kan vi gjøre ekstra funksjoner på toppen, sier han.

- Vi vil fortsatt ha et bra produkt i markedet om vi bare snur skuta littegrann.

Han låter mer enn bare litt skeptisk.

- Jeg er en sterk motstander av proprietære protokoller. Det irriterer meg både som bruker og som bedriftsleder. Men Microsoft åpner jo API-ene sine, i det minste.

- Gjør det litt vondt?

- Litt. Men det må vi bare svelge, og gjøre det på Microsofts måte.