Når datanettet blir telefonsentral

Det er egentlig ikke spørsmål om man tar IP-telefoni i bruk. Spørsmålet er hvilke type som passer ditt bruk best? Som en følge av bredbånd og trådløse nettverk samt utbredte mengder pc-er og private bredbåndsinstallasjoner er lite i veien for å ta i bruk nettet til å sende taledata.

I tillegg er det selvsagt det logiske som ligger i at et felles nettverk for å transportere informasjon, er enklere å utvikle og vedlikeholde enn én type nettverk for hver informasjonstype. Dette er også den eneste fornuftige grunnen til såkalt «Trippel Play», hvor klassisk data, tale og video inkl. tv går i samme nettverk.

IP-telefoni er fellesnavnet for all telefoni som har datanettet som primær bærer av signalene. Noen vil utvide dette med å betinge at det minst på en side er et samtaleapparat som er koplet direkte til et datanettverk. Eller det er navnet på telefoni hvor bæreren av samtaleinnholdet er et datanettverk som bruker IP (Internet Protocol) - som basisprotokoll. Eller helt enkelt: Der datanettverket brukes til telefoni, også.

Definisjonen av IP-telefoni er altså mangfoldig, og kan til og med deles inn i flere typer: Det norske Post- og Teletilsynet skiller mellom IP-telefoni og bredbåndstelefoni. Det foregår også diskusjoner om samtale som foregår mellom to med PC-klienter basert på direktemeldingsklienter fra Yahoo eller MSN er IP-telefoni, eller «bare» Internett-telefoni. Dersom vi tar en tur og sjekker f.eks. Wikipedia, ser vi at det stort sett er en velsignet samletilnærming til VoIP – Voice over IP, og IP telefoni, Internett-telefoni, bredbåndstelefoni og Voice over Broadband.

Vi vil i denne sammenhengen bruke den enkle definisjonen at det er telefoni og samtaler hvor Internett-protokollen er bærekanal og virtuelt medium. Vi vil bruke bredbåndstelefoni i de tilfellene der vi bare snakker om løsninger hvor bredbåndssambandet ditt brukes til å erstatte en fasttelefon. Vi vil bruke VoIP der vi mener lyd og/eller videotrafikk i generell forstand.

Hvem ringer du til?

Et hovedspørsmål når det kommer til IP-telefoni, er at mangfoldigheten gjør at du velger hvilken løsning du trenger. Det kan hende at det holder med mobiltelefoni, og da er det mer spørsmål om du skal ta i bruk 3G-telefoni (som er et databasert telefonisystem for mobiltelefoner), uten at dette er IP-telefoni i vår forstand.

Andre ganger er du på jakt etter noe som skal erstatte fasttelefonien, ut fra fleksibilitet og kostnader. Selv om det er tilfeller hvor man kjekt kan si at man ikke er interessert i å ringe et hus, man vil ha tak i en person, så er det klart at dersom man ringer mye og langt, blir man fort lei av å få hue kokt av en mobiltelefon.

Ofte er det ren komfort som er behovet. Siden alt annet forenkles av å ta IT i bruk, så er det klart at bare å kunne hive ut en ISDN-boks og gamle telefoniapparat kan være en berusende lysfontene, når det er den trådløse bredbåndsruteren aleine som tar over jobben. Eller den aktive mobilbrukeren som gjerne vil ha alt jobborientert i den bærbare – hvorfor ikke telefonisentral, kundetjenestesystemet integrert med telefoni og en programvarebasert telefonklient («Softphone») i den bærbare også?

Abonnenter av PC World Norge finner en komplett framstilling av de tekniske prinsippene bak IP-telefoni i PC World Ekstra nr. 5-2006 fra mai.

Neste Side: Prat med det meste

Del 1: Når datanettet blir telefonsentral

Del 2: Prat med det meste

Del 3: Sikkerhet i IP-telefoni