Nekter mobilmaster på vestkanten

I sentrum for en stadig økende konflikt: basestasjoner. Fysisk sendeutstyr som skal gi bedre dekning eller sendekapasitet til nordmenn.

På den ene siden: mobiloperatørene. Dekningen på tale er stort sett ok de fleste steder, men økt bruk av data og mobilt bredbånd øker behovet for kapasitet i mobilnettet, der den naturlige løsningen er å øke antallet basestasjoner.

På andre siden: et stadig økende antall nordmenn som motsetter seg basestasjoner. Enkelte mener basestasjonene er stygge. Andre er redd de stråler for mye. Andre igjen ser en mulighet for å gi borettslaget/bedriften/seg selv økte inntekter ved å kreve skyhøye leiekostnader.

Netcoms dekningsdirektør Tommy Johansen innrømmer at det ikke alltid er så lett å gå i hans sko om dagen, faktisk stadig mer komplisert. Folket vil ha fine hastigheter og god dekning, men det er langt fra alle som vil ha basestasjoner i nærheten.

- Det er generelt et økende problem at det er mer og mer vanskelig og tar lenger og lenger tid å få tillatelse til å sette opp nye basestasjoner for å bedre dekningen, sier han til Computerworld.

Får bråstopp, må restarte

Det er særlig i urbane strøk folk setter seg på bakbeina, på bygda er de mer medgjørlige.

- Den største økningen av folk som motsetter seg basestasjoner ser både vi og Telenor i tettbygde strøk. Det er veldig mye arbeid å sette opp nye basestasjoner i storbyer, forklarer han.

Slik kan det til tider se ut: Johansens radioplanleggere reiser fysisk ut til områder og gjør befaring i områder de vil utbedre dekning eller kapasitet, ofte etter tilbakemelding fra beboere i området.

De har sett seg ut et område på et par kvadratkilometer, og leter nå etter den mest optimale plasseringen for basestasjon. Gjerne basert på eksisterende basestasjoner: Om det er mast der fra før, er det ikke ønskelig å sette opp ny.

Så er det tilbake til kontoret med bilder og GPS-posisjoner. Dette plottes inn i et program der de kan simulere oppførselen til en basestasjon på punktet de har valgt seg, justere høyde, antenneretning også videre for å finne best konfigurasjon.

Så går saken videre til «Site Aquesition»-avdelingen til Netcom, som søker om å få bygge der. Deretter følger byggemeldinger og nabovarsler og annet som hører med.

Stadig flere ganger bråstopper prosessen her.

- Noen ganger kommer folk med innvendinger uten spesiell begrunnelse, sier «jeg synes ikke det er pent» eller «jeg er redd for radiobølger». Da må vi starte hele ballen på nytt igjen, og radioplanleggeren må tilbake til start. Det må finnes et nytt og nødvendigvis dårligere punkt å bygge basestasjon på; førstevalget var jo det beste, sier Johansen.

- Sånn kan ballen gå frem og tilbake, noen ganger i flere år. Og den skadelidende er jo kunden.

Det finnes en ekspropriasjonsrett, men den ønsker man i liten grad å benytte seg av.

Ufine leiepriser

Andre ganger møter operatørene en helt annen utfordring i prosessen:

- Den andre biten er at vi ser tendenser til at en del utleiere ønsker seg å lage butikk av utleien. Det er litt spesielt når det kreves husleie, eller kvadratmeterleie, for våre basestasjoner, som overstiger prisen på leie av kontorer, sier Johansen.

Han påpeker at de stort sett bruker arealer som ikke er spesielt aktuelle å leie ut til andre formål, på loft og tak for eksempel. Det er heller ikke store arealene basestasjonen tar, og basestasjonene forsøkes alltid å lages så diskret som mulig, som med en basestasjon oppå en teglsteinbebyggelse ved Oppsal der teknikerne har malt stasjonen i samme mønster.

Og dette prispresset kommer ikke bare fra privat næringsliv og private gårdseiere.

- Det er gitt fra myndighetenes side en anmodning til alle kommuner og offentlige etater om at de bør stille seg velvillige til utsetting av utstyr. Da er det litt rart noen ganger, når kommuner eller offentlige institusjoner prøver å lage butikk av dette ved å sette urimelig høye leiekostnader, sier Johansen.

For private gårdseiere, er det også visse typer områder som skiller seg ut:

- Vi har vel ikke lagt skjul på at det i vestlige deler av Oslo og Akershus, som Asker, Bærum, Bydgøy og Nesøya er litt utfordrende. Samtidig får vi også paradoksalt nok kundeklager fra folk i området som ønsker seg bedre dekning.

Dog har de den siste tiden fått gjennom et par problemstasjoner de har jobbet lenge med.

- Det kan også være på grunn av medienes fokus den siste tiden. Det er samtidig mange som vi ennå ikke har fått hull på, som vi gjerne skulle hatt. Vi har basestajoner, spesielt sentralt på østlandsområdet, som vi har jobbet i 2-3 år å få til, sier Johansen.

- Det er jo en grunn til at vi ønsker å bygge disse basestasjonene. Bedre dekning og bedre kapasitet.