Nødnettet dårlig egnet for datatrafikk

Spesifikasjonen for det nye nødnettet var teknologinøytral slik at det kunne innhentes tilbud basert på forskjellige teknologier.

I forhandlingsfasen stod man igjen med to konkurrerende tilbud hvor begge var basert på Tetra-standarden. Dette var i 2004. Åtte år senere er det fortsatt Tetra versjon 1 som bygges ut i det nye nødnettet.

Med en praktisk maksimal overføringsrate på rundt 12 kb/s sier det seg at det nye nødnettet er dårlig egnet til datatrafikk.

Men så er det da også sikker og pålitelig talekommunikasjon som er hovedhensikten.

Lite behov for data

Behovet for datatrafikk over nødnettet er veldig lite, og i hovedsak dreier det i så tilfelle om porisjonsdata, kart og tekstbaserte oppslag i databaser. Det er også mulig å overføre korte tekstrapporter rimelig greit.

- I dag sendes det en masse GPS-posisjoner og SDS-er (Short Data Services; korte tekstmeldinger som kan sammenlignes med SMS i GSM-nettet). SDS er en av byggeklossene i utalarmeringsløsningen som benyttes spesielt av brann, men også av helse, sier Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

I tillegg kan det bli aktuelt med overføring av EKG fra ambulanser, noe som teoretisk sett bør være uproblematisk selv med begrensningene i Tetra-1.

Ønskelig, men ikke stort behov

Sykehuset Østfold var en av de første som tok det nye nødnettet i bruk, og leder i Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Fredrik Westmark har dermed fått førstehåndserfaring med det nye nødnettet.

- Det nye nødnettet er hovedsakelig tiltenkt talekommunikasjon. Det meste av datatrafikken utover SDS, statusmeldinger og alarmer sendes over det kommersielle nettet til Telenor, sier Westmark.

Han legger til at det å kunne sende annen type data som for eksempel bilder er ønskelig i fremtiden, men at det hverken er opplegg eller behov for øyeblikket.

Når en slik løsning eventuelt kommer på plass er det viktig at det skjer innenfor det lukkede nettet slik at informasjonen sikres. Men bilder og video ligger i ett sted i fremtiden. For øyeblikket er det klar og sikker talekommunikasjon som er viktig.

Sikkerhet og gruppekommunikasjon

- Tetra er valgt som teknologi for nødneddet, primært fordi dette er den mest egnede teknologien for hurtig, gruppeorientert talekommunikasjon, sier Lyngstøl.

Han legger vekt på at det ikke finnes noen teknologi som kan tilfredstille behovet for hurtig og kryptert gruppekommunikasjon og samtidig overføre data med høye overføringsrater.

Foreløpig er dataoverføring utover grunntjenester som SDS, posisjonering og kart ikke et tema som er hverken spesielt etterspurt eller prioritert i prosjektet eller fra etatene selv, ifølge direktoratet.

- Erfaringen fra ikke minst 22/7 viser entydig at gruppeorientert talekommunikasjon er det viktigste ved større hendelser, sier Lyngstøl.

Fornøyde brukere

Når katastrofen treffer er det gruppeorientert talekommunikasjon som er det viktige. Dataoverføring liggende langt ned på listen. Her fungerer det nye nødnettet utmerket, ifølge representanter for blålysetatene.

- Jeg er selv veldig fornøyd med det nye nødnettet, og bruker det både fra ambulansen og sentralen. Samhandlingen mellom etatene er mye bedre og enklere, og kommunikasjonen er klar og tydelig, sier Westmark.

Han sier videre at det nye nødnettet helt revolusjonerende i forhold til det gamle. Spesielt når de tre blålysetatene skal samarbeide.

- Med det nye nødnettet slipper jeg å gå via sentralen som igjen kontakter for eksempel politipatruljen. Nå kan jeg kontakte dem direkte, sier Westmark.

I tillegg kan politi, brannvesen og ambulanse nå snakke uforstyrret på sambandet uten å være bekymret for å bli avlyttet, for all kommunikasjon i det nye nødnettet er kryptert fra ende til ende.

Det sier seg at det er en stor fordel å kunne snakke fritt i nødsituasjoner uten å være nødt til å selvsensurere seg eller utelate for eksempel viktige personopplysninger.

Tetra-2 gir bedre fart

Siden nødnett-prosjektet startet har Tetra fått en ny standard, versjon 2. I denne siste standarden er det mulighet for høyere hastigheter på dataoverføring med funksjonen TEDS (Tetra Enhanced Data Services).

Teoretisk sett støtter Tetra-2 dataoverføring på 400 kb/s med TEDS-funksjonaliteten, men ifølge Lyngstøl ligger den reelle hastigheten nærmere 80 kb/s.

- Ingen produsent kan i dag levere Teds-løsninger med så høy overføringsrate som 400 kb/s, og jeg er heller ikke kjent med at noen har planer om å skulle levere noe slikt, sier Lyngstøl.

Han legger til at en eventuell bruk av slike løsninger vil kreve mer frekvensressurser enn det som ligger til rådighet i dag.

Direktøratet planlegger en pilotfase med Teds-overføring i løpet av dette året. Erfaringer som innhentes vil gi innsikt om i hvilken grad Teds vil gi tilstrekkelig attraktive løsninger for dataoverføring.

Westmark ser for seg at det vil bli aktuelt å få muligheten til enkelt og sikkert kunne overføre bilder, video og annen live-data fra personell i felten til sentralen.

- Men det viktigste nå er få det nye nødnettet ut til hele landet. Når det er på plass, da kan vi se på mulighetene for datatrafikk, sier Westmark.

Tetra er fortsatt best

En analyse utført av Gartner i okrober 2010 konkluderte med at Tetra fortsatt er det eneste reelle alternativet for nødnett i Norge, på tross av lav hastighet på dataoverføring.

Samtidig forventer Gartner at kommunikasjonsbehovet for nød- og beredskapsetatene vil utvikle seg utover de eksisterende behovene, og at det på ett tidspunkt kunne bli aktuelt med høyere båndbredde enn det Tetra og andre systemer for nødsamband kan tilby.

Men "det beste valget ville fortsatt være en Tetra infrastruktur", konkluderte Gartner i analysen.