Norsk-svensk frekvenskollisjon

Norsk-svensk frekvenskollisjon

Det brygger opp til delikat grensetvist mellom Norge og Sverige: Norske og svenske mobilnett kolliderer.

For Telenor har alt dette betydelige konsekvenser i deres bestreben på å gi god mobildekning langs den lange svenskegrensen.

Frekvenskollisjon

- Vi må bygge dekning langs hele svenskegrensen på høye og kortrekkende frekvenser som 1800 og 2100 MHz. Det gjør det utfordrende å gi god mobildekning langs svenskegrensen. Grunnen til at vi ikke kan bruke mer langtrekkende 900 Mhz er at TeliaSonera alt har anvendt disse på sin side av grensen. Dermed ville det oppstå noe som populært kan kalles frekvenskollisjon, om vi også skulle bruke 900 Mhz-båndet, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Frekvenser kjenner ikke grenser

De nordmenn som har hytte eller ferdes mye langs grensen vet at du utmerket godt kan få dekning fra norsk mobilnett og dermed unngå påslag for roaming til Sverige enkelte steder. Årsaken er at de norske nettene ikke kan begrenses akkurat til grensen, men rekker et stykke inn i Sverige. Telenors nett rekker for eksempel så langt som 200 meter nord for det populære Nordby-sentret.

Harmonisering og timing

Den som først får tildelt frekvensressurser, kan bygge først. Svenskene kunne starte utbyggingen med det langtrekkende 800 MHz-båndet over to år før norske operatører fordi myndighetene der hadde sin auksjon for snart tre år siden. Problematikken er igjen høyaktuell i forbindelse med de enda mer langtrekkende 700 MHz-frekvensene der mye tyder på at den svenske regjeringen vil frigjøre 700 for mobil lenge før Norge. De ligger iallfall langt foran i prosessen. Finland har alt vedtatt at 700 skal brukes til mobil og at det kan bli operativt så tidlig som 2017.

Problematikken er åpenbar spesielt med langtrekkende frekvenser nå vi kan opplyse at en høytliggende og sterk basestasjon med 700 MHz-celler kan rekke flerfoldige mil inn i nabolandet.

- Telenor sier de er henvist til kortrekkende frekvenser for å gi dekning på norsk side av svenskegrensen. Er det nå fare for at ulik framdrift i frigivelse av 800 og 900 MHz-frekvenser kan forsterke det problemet, spør vi frekvensdirektør i Post. og teletilsynet John Eivind Velure.

Myndighetene aksjonerer

- Den konkrete saken Telenor nevner kjenner jeg ikke detaljene rundt, men PT kommer til å ha et møte med de norske mobiloperatørene for å diskutere disse problemstillingene og deretter vil vi kunne ta dette opp med svenske myndigheter, sier Velure.

- At radiobølgene ikke stopper ved landegrenser er en kjent sak, men det er ikke dermed sagt at det er fritt frem for et land å benytte frekvenser som rekker langt inn i nabolandet. Det finnes internasjonalt regelverk som regulerer dette. Hovedprinsippet går ut på såkalt "equitable access", altså at hvert land har rett til rettferdig tilgang på frekvensressursene. Dersom det var slik at et land kunne sende så langt inn i et naboland som man bare ønsket, ville dette ført til at frekvensene ble ubrukelige for dette nabolandet. Dette har man løst ved å sette krav til hvor sterkt signalet kan være på grensen, eventuelt hvor sterkt signalet kan være X meter inn i nabolandet. All frekvensbruk som ikke overholder disse kravene skal koordineres med det landet det gjelder. Dette fører igjen til at man inngår bilaterale koordineringsavtaler for å legge til rette for effektiv bruk av frekvensene ved grensen, opplyser Velure.

Ikke nok å ta av lenger

- Tidligere var det jo GSM som ble benyttet og det var relativt enkelt å fordele kanaler mellom naboland og operatører siden det var smalbånds frekvensbruk. Det var rett og slett mer enn nok kanaler å ta av. Dagens situasjon er mer krevende, brede kanaler (typisk 5 eller 10 MHz) gjør at det ikke er nok frekvenser i hvert bånd til at alle operatører får lik tilgang på frekvenser på hver side av grensen. Det gjør at koordineringen må gjennomføres på annen måte enn tidligere. Dette jobbes det også med i internasjonale myndighetsgrupper (CEPT), der man lager nye anbefalinger for koordinering mellom land basert på bredbåndssystemer.

Kringkasting kolliderer med mobil

- I diskusjonen om 700 MHz-båndet er det mer relevant å se på en situasjon der ett land benytter båndet til kringkasting og et annet land benytter båndet til mobilkommunikasjon. Da vil det oppstå situasjoner der koordineringsavstandene vil bli veldig store, siden kringkastingsstasjonene gjerne står høyt plassert og sender med høy effekt.

- Kringkastingssenderne vil dermed ha stort potensiale for å forstyrre langt inn i et naboland. Og disse kringkastingssenderne er allerede koordinert internasjonalt og har sånn sett rett til å sende også i fremtiden.

- 700 MHz-båndet til mobilt er det viktig å koordinere i Europa. Ellers vil kringkasting i ett land legge store begrensninger for bruken av mobilt i et annet land, forklarer frekvensdirektøren.

På nordisk plan er dette høyaktuelt ettersom Finland alt har vedtatt å frigi 700 Mhz til mobilt. Sverige er i ferd med å gjøre det og NTV i Norge har konsesjon på kringkasting til 2021.

Et annet forhold som også har betydning. Nordmenn har fritidsboliger og ferdes mye inn i svensk grenseområde for å handle. Fram til nå har vi måttet betale roaming-påslag ved bruk av svensk nett. Operatørene har med andre ord hatt et kommersielt argument for at vi ikke skal kunne bruke norsk nett langt inn i Sverige. Men roaming-regimet i hele Europa og spesielt mellom Norge og Sverige er i ferd med å forsvinne. Slik sett blir det med andre ord av mindre betydning om vi i Sverige kan kommunisere i det norske nettet til hjemmepriser.

Les om: