Ny graveforskrift skuffer bransjen

Den etterlengtede graveforskriften er her, men den lever på ingen måte opp til it- og telebransjens forventninger. - Hvor lang tid skal det ta, spør Torgeir Waterhouse.

Publisert Sist oppdatert

Etter over seks års mas fra telebransjen (se fakta i bunnen av saken), kom i dag en uventet avskjedsgave fra Samferdselsdepartementet under de rødgrønne:

Et felles regelsett for fiberframføring – langs riksveinettet, vel å merke.

– Vegnettet kan være godt egnet som trasé for den som vil føre fram rør, kabler og ledninger. Men det krever et regelverk og en praksis som sikrer god framkommelighet og forsvarlig drift og vedlikehold på vegene. Vi trenger derfor klare bestemmelser om blant annet hvor dypt ned i grunnen rør og kabler skal legges, uttaler samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) i en pressemelding.

Gjelder ikke kommunene

Konkret har departementet fastsatt en «Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg», med formål om å «sikre et ensartet og landsdekkende regelverk og gjøre behandlingen av slike saker mer forutsigbar», som det heter.

Forskriften innholder en formalisering av praksis, og også rettspraksis på enkelte områder, men ikke konkrete regler for eksempelvis gravedybder og reasfaltering i landets 428 kommuner – slik telebransjen har etterlyst i en årrekke.

KS må kjøre eget løp

Det man derimot får, er veilederen «Ledninger i riksveg», basert på et forslag fra Vegdirektoratet.

Her gis det opplysninger og råd om søknad om framføringstrasé og grave-/arbeidstillatelse, og innholder også opplysninger om administrative vilkår og tekniske bestemmelser om utførelse av gravearbeider.

Men det gjelder altså kun for riksveinettet. Samferdselsdepartementet har derfor bedt om at KS – Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – i samarbeid med fylkeskommunale og kommunale vegmyndigheter – utarbeider «en egen veileder om krav og vilkår i forbindelse legging av rør og kabler over, under og langs kommunale og fylkeskommunale veger».

Tror på løsning

At kun riksveinettet foreløpig har fått konkrete regelsett, skuffer IKT-Norges Torgeir Waterhouse:

– Det er bra at det endelig kommer noe, men det er en betydelig utfordring at de har hastet i land et regelverk som bare gjelder for riksveiene. Når det er sagt, er det bra at Vegvesenet får det de har bedt om og at det åpnes for microtrenching på en helt annen måte. Dette legger også et betydelig press på KS om å tilpasse seg og arbeide for felles kommunale regler, slik jeg ser det.

– Har du tro på en lykkelig slutt?

– Ja, en gang. Så er spørsmålet om hvor lang tid det skal ta – og hvor vondt vi skal ha det før vi når dit, sier Waterhouse.

Danner utgangspunkt for nye regler

Hos Telenor registrerer man dagens nyhet fra Samferdselsdepartementet som et skritt i riktig retning, men ikke stort mer.

– Vi savner fortsatt en felles veileder for alle kommunene, da det er variasjoner her som er den store utfordringen. Detaljinnholdet i riksvegveilederen ser vi på nå, sier Telenors Jørn Bremtun.

Han har derimot tro på at kommunesektoren vil følge etter på sikt.

– Veilederen for riksvegnettet er imidlertid ikke uten betydning, da denne kan danne en mal for kommunale forskrifter, sier Bremtun.

Åpner for Microtrenching

Blant andre gladnyheter er at Samferdselsdepartementet opplyser at de har bedt Statens vegvesen om å sette i gang forsøk med bruk av såkalt microtrenching på riksvegnettet, inkludert gang- og sykkelveger.

Forsøkene skal gjennomføres i nært samarbeid med ”ledningsbransjen” og rør- og kabeleiere som ønsker å bruke veien som framføringstrasé for rør- og kabler.

80 cm overdekning

Og de konkrete kravene langs riksveiene?

Ifølge veilederen skal rør og kabler som krysser eller går langs en riksveg som hovedregel ha minst 80 cm overdekning, men med mulighet for fleksible løsninger, alt etter ledningstype, vegtype og graveteknikker.

For rør med en diameter inntil 125 mm er det tilstrekkelig med 40 cm overdekning, heter det fra Samferdselsdepartementet.

Ekstern lenke til departementets pressemelding.

428 ulike fiberregler

* Uten fiber stopper internett, radio- og TV, mobilnettene og for den saks skyld hele Norge opp – men mange kommuner skjønner ikke dette, hevder fiberbransjen, som savner et nasjonalt enhetlig regelsett – en graveforskrift.

* Det vekker frustrasjon at man på lokalt nivå er veldig klar over at vei, vann og kloakk er infrastruktur, men at ikke alle saksbehandlere og regelverk prioriterer fiberkabler på samme måte.

* Med 428 ulike kommuner er det stor forskjell på hvor glatt det går å få gjennom en gravetillatelse. De aller fleste kommuner i Norge krever dessuten at rør med fiberkabler graves ned til en dybde på 60 cm, uavhengig av veitype. Jo dypere, jo dyrere. Det norske unntaket er i Trondheim og Bodø, hvor kommunene utviser større fleksibilitet.

* Det er også stor forskjell på hva kommunene forlanger av reasfaltering idet en vei krysses av en fiberkabel. I Lørenskog krever kommunen at entreprenøren reasfalterer 25 meter på hver side, i Trondheim 0,5 meter – en forskjell på 49 meter.

* I Tromsø ser man på fiber som en berikelse og krever ingen betaling når den skal ned i bakken. I Oslo er graving forbundet med betydelige kostnader. Også andre kommuner tar seg godt betalt, de fleste for å behandle søknader og kartopplysninger, men noen tar også betalt for det de kaller «ødeleggelse av offentlige arealer» eller «forringelse av vei».