Nye kontorbygg kveler mobilsignalene

Nye kontorbygg kveler mobilsignalene

Glassfasader, miljøkrav og arkitektur skaper hodebry for mobiloperatørene. Nye bygg må utrustes med forsterkende antenner, men ingen vil ta regningen.

- De nye Barcode-byggene i Bjørvika er et stjerneeksempel. Enten må vi inn med mange millioner per bygg, ellers må vi finne en smartere måte å jobbe på, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Han sier Telenor lenge har etterlyst en bevisstgjøring rundt problemet.

- Ventilasjon, strøm og fiber er en selvfølge når man bygger nytt i dag. Som bransje er vi nødt til å finne løsningen som gjør at kabler og antenner for mobiltelefoni er en standardutrustning i bygg, sier dekningsdirektøren.

- Jeg skal ta min del av denne skylden jeg, men her må vi snakke sammen med byggherrer og entreprenører – hele bransjen.

- Hvem tar regningen?

- Vi har ikke startet diskusjonen, men jeg mener jo dette er like naturlig å ha med i ett bygg som et toalett, sier Amundsen.

Nybygg verst

Storbyene preges av en nokså ny arkitekturtrend: Stadig flere bygg popper opp med fancy glassfasader. Hele Barcode-prosjektet ved Bjørvika i Oslo er ett eksempel. Spenstige bygg med rene linjer og panoramautsikt over hele byen via sin gjennomsiktige design.

For mobiloperatørene kommer ikke disse byggene uten utfordringer. Glassene er belagt med en tynn og usynlig aluminiumsfilm som reduserer utslipp av romvarme, samtidig som det slipper inn solvarme. Samtidig stopper de metallbelagte glassvinduene også høyfrekvente mobilsignaler.

- Ja, det er en utfordring, for å si det mildt, sier dekningsdirektør Tommy Johansen i Netcom.

Det er imidlertid ikke et velkjent problem. Seniorforsker Bjørn Petter Jelle hos Sintef forsker på nettopp glass med fokus på solstråler og varmestråler, men de forsker ikke på mobilsignaler.

På spørsmål om han kjenner problemstillingen svarer han:

- Nei, det kan jeg ikke si. Men jeg fikk et lignende spørsmål for noen år siden. Dette har vi imidlertid ikke forsket på og jeg kan således ikke si noe om det.

Hos rådgivingsselskapet Rambøll er det heller ikke noe fokus på problemet med mobilsignaler i nye kontorbygg.

- Nei, jeg kjenner ikke til om dette er blitt vurdert, skriver sivilingeniør og miljørådgiver Kirsti Gimnes Are i en epost til Computerworld.

Ikke på agendaen

Heller ikke blant arkitektene er dette diskutert i stor grad.

- Det er ikke en problemstilling som er særlig kjent for meg. Det er kanskje høyere bevissthet på å skjerme seg mot mobilstråling, sier Karenina Kriszat som er kommunikasjonssjef i Norske arkitekters landsforbund.

- Jeg er ikke kjent med problemstillingen, sier kommunikasjonssjefen i Byggnæringens Landsforening.

Etter en rundspørring blant både entreprenører og byggherrer er det svært få som kjenner til problemet. Et unntak er den statlige eiendomsgiganten Entra.

- Dette er en utfordring vi som byggherre tar alvorlig og vi vil jobbe tett med mobiloperatørene for å finne løsninger. Denne utfordringen blir jo ikke akkurat mindre med tiden. Her må det jobbes tverrfaglig, sier Knut Ekern som er konstituert kommunikasjonsdirektør i den statlige eiendomsgiganten Entra.

Ikke på bølgelengde

GSM sender på 900 MHz, men det er lange bølgelengder som trenger forholdsvis greit gjennom bebyggelse. 3G sender på 2,1 GHz. De kortere bølgelengdene gir bedre kapasitet på mobildata, men er ikke like flinke til å trenge gjennom vegger.

- Hvis du sender et GSM 900-signal mot en vegg og et 3G-signal på 2100 mot samme vegg, vil 3G-signalet dempes vesentlig fortere gjennom massen. Når du i tillegg bygger nye bygninger i stålfagverk og kler det enten i skjermet glass med metallfilm eller dobbeltisolerte stålplater, sveiser det hele sammen, og så jorder bygget, så har du i prinsippet et Faraday-bur, sier Netcoms dekningsdirektør Johansen.

Et Faraday-bur er et frekvenstett bur. I disse moderne glassbyggene kan du kanskje ha dekning langs vinduene, men for operatørene og dets brukere er det naturlig nok også ønskelig med dekning lenger inn i bygget.

- Det finnes bare én løsning: Vi må inn i bygningene og sette opp basestasjoner og forsterkningsutstyr, forklarer Johansen.

- Og for eksempel Barcode-rekka er høye bygg. Det holder ikke med én boks.

Det er en krevende prosess. Flere hundrevis av meter med kabel må til. Noen ganger flere kilometer av fiber og coax. Ikke sånn coax du putter i tv-en, akkurat denne typen er opp mot 4-5 centimeter i diameter.

- I et av de største næringsbyggene i Oslo, der vi har bygget et slikt anlegg, tror jeg det gikk over to kilometer coax, sier Johansen.

Hvem tar regningen?

Det er operatørene som til nå har tatt regningen. Et problem de ser, er at byggene plutselig står ferdige uten at operatørene har blitt kontaktet. Da blir det svindyrt.

- Bygget står ferdig, hindringene er lukket, taket er lagt. Så spør de om mobildekning. Da må vi inn med våre entreprenører, fjerne hindringer og legge kabel. Det kan koste millioner av kroner for én basestasjon, forklarer Johansen.

Han mener byggenes entreprenører helst bør ta kontakt allerede i planfasen, slik at selve mobilinfrastrukturen kan planlegges og legges inn før bygget forsegles med vegger og tak.

- En løsning er at byggeier står som eier av antennenettverket, og at vi kobler oss på nettverket som allerede er der. Det ville vært veldig elegant. Alternativt kan en av operatørene kontaktes og påta seg entreprenøroppdrag med å legge anlegg i bygningsfasen, sier han.

- Medisinen er nok at mobiloperatørene må bygge mer og mer innendørs anlegg, og det er fordel om byggeiere og entreprenører er proaktive så vi kan vurdere om det er et bygg vi vil gjøre noe med, fortsetter dekningsdirektøren.

Les om: