Raser mot fiber-slappe politikere

Raser mot fiber-slappe politikere

Per Morten Hoff mener politikerne ikke forstår fiberalvoret. Varaordføreren i Sola mener Hoff bommer.

SVALBARD: - Shame on Norway!

Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, går hardt ut mot landets politikere. Han mener de bommer forbausende ofte på sine estimater, forteller han på konferansen Telecom World.

Det feiende flotte sykehuset Ahus kom på beina for noen få år siden - nå skal det bygges ut. E18 - alt for liten. Timesvis med kø i strekket Asker - Oslo. Skal nå bygges ut. Flyplassen på Gardermoen er også i en utbyggingsfase. Det gjentar seg gang på gang, mener Hoff.

Nå mener han det er i ferd med å skje en tilsvarende tabbe på bredbåndsfronten. Det mangler politiske mål over hvor stor hastighet man må kunne forvente i Norge i disse dager.

De fleste andre land har det, noen på 50 Mbit/s, noen helt oppe i 100 Mbit/s, men Norge lener seg fortsatt på flere år gamle antakelser om 640 kbit/s. EU har mål om 100 prosent 30/30 Mbit/s innen 2020, 50 prosent 50/50 innen 2020. Sør-Korea ville ha 1 gbit/s ned til alle storbyer i løpet av 2012, og minimum 50 Mbit/s på alle mann og damer.

- Hvor fort er det mulig å gå, spurte en reporter en gang skøyteløperen «Hjallis». «Kan i alle fall ikke gå under null,» svarte Hjallis. Vel, Norge er på null her nå. Dette er pinlig, sier han.

- Klør seg i hodet

Politiske mål over fremtidens bredbåndshastighet - Stortingsmelding 17 - er under arbeid, men forsinket. Skulle kommet i januar. Kommer neppe i februar. Kommer trolig i slutten av mars. Intern politisk uenighet om hva målene egentlig skal være, har han hørt er årsaken til forsinkelsen.

- Nå sitter politikerne og klør seg i hodet. Skjønner de virkelig ikke hvor viktig bredbånd er for utvikling, utbygging, innovasjon og verdibygning i Norge? Jeg tror de sover i timen, utbasunerer Hoff.

Han viser til flere tall som peker på at kjapt bredbånd gir bedre produktivitet, uten å nødvendigvis gå på bekostning av arbeidsplasser. 2,5 jobber blir skapt per jobb som blir effektivisert bort på grunn av internett, viser en av plansjene.

- Dette må vi få politikerne til å skjønne, mener Hoff.

Ellers kan vi risikere å få et digitalt skille. Der vil distriktene være taperen, mener han.

- Det som skjer nå er at flere og flere ting blir knyttet opp mot internett, via maskin-til-maskin-kommunikasjon, internet of things. Argumenter som «det er bare noen få fildelere som trenger stor kapasitet» er så feil som det kan få blitt, sier Hoff.

Klager over hindre

Han trekker frem fiskeoppdrettsnæringen som eksempel. De bruker bredbånd for å styre mye av anleggene i disse dager, men det som stopper dem fra å styre mer er kapasiteten på fiber, ifølge Hoff.

- Jeg føler man er i ferd med å skyte seg et visst sted. EU har nå kuttet i bredbåndssubsidier. Vi er ikke ute etter subsidier i Norge, men fritak fra straff for å bygge ut samfunnsnyttig infrastruktur.

Han mener det ligger hindre i veien som må vekk.

- Det ligger alle slags snubletråder i veien. Når man blir straffet for å bygge ut, blir det vanskelig å bygge ut! Staten er sin egen største fiende, sier han.

Gravereglene gjør ham ekstra arg. Skal du langt ned i bakken, må du også grave bredt, har en del kommuner bestemt. Selve kostnaden for fiberlinja og det tekniske personalet til å sette den opp er småkostnader sammenlignet med hvor mye fiberselskapene må ut med for å grave ned fiberen i henhold til diverse kommunale graveregler.

- Hvis hver kommune skal ha sine regler er det fryktelig vanskelig å være bredbåndsutbygger i Norge.

Egen struktur

Varaordfører i Sola, Jan Sigve Tjelta, mener Hoff ikke ser helhetsbildet når han mener politikere ikke ser behovet. Sola, i olje-fylket Rogaland, har nå 25.000 innbyggere og 20.000 arbeidsplasser, mange av dem relatert til olje.

Allerede i 2002 lovet deres ordfører at alle innbyggere skulle ha bredbåndstilgang innen tre år.

Historien strekker seg tilbake til eventyrlig økonomisk oljevekst på 70-tallet, da det var såpass mange penger at man ikke visste hva de skulle brukes til. Grønnrør ble strukket rundt om hele, primært for å kunne videooverføre fra kommunestyresalen. De opparbeidet rundt 70 km grønne trekkrør før kommunen fikk dårlig råd, på grunn av nye skatteregler.

Da bestemte de seg for å bygge ut egen infrastruktur med bredbånd gjennom rørene. Mottakelsen var skeptisk, bredbåndsfirma var jo ikke akkurat en kommunes kjerneoppgave, men Sola kjørte på.

Klar for fremtiden

I dag har 8400 av kommunens innbyggere tilbud om fiber, det er 5100 aktive abonnementer. Over 90 prosent av bedrifter med over fire ansatte har tilbud om fiber.

- Om politikere, som Hoff sier, ser nytten av fiber? Ja, jeg vil påstå det. I alle fall for Sola, sier Tjelta.

Kommunen har tolv skoler tilknyttet fiber med gigabit, det diskuteres nå om de skal ha ti gigabit. Lærerne elsker det.

Tjelta påpeker at de ikke ønsker noe privat monopol i traktene.

- Dette tilbudet oppfattes som spiselig blant innbyggerne, og genererer dugnadsaktivitet når det gjelder graving. Det er også samfunnsøkonomisk fordelaktig i og med at det er ett rør som alle tjenesteleverandører kan benytte seg av, sier han.

Tjelta påpeker at det også er dimensjonert for fremtiden. I sin oppbyggingsnatur kan det deles opp i separate nett for høygradert informasjon.

- Og overskuddet går tilbake til innbyggerne, sier Tjelta.

Han påpeker at det var viktig med en god sammensetting da styret ble opprettet. Det bestod til og med av folk fra vann- og avløpsetaten. Dermed kunne man dra stordriftsfordeler ettersom vann- og avløpssystem åkkesom skulle skiftes ut.

- Vi føler at vi er klar for fremtiden med smarthus, sier Tjelta.

Les om: