Rfid for isbjørn-forskning

Norsk Polarinstitutt har drevet isbjørnforskning på Svalbard i nærmere 40 år. Hovedoppgaven er å innhente så mye informasjon som mulig om tilstanden til isbjørnbestanden på Svalbard og i Barentshavet. Det viktigste verktøyet i forskningen er merke-gjenfangst metodikken.

For å identifisere en isbjørn mange år etter at den først ble merket er det viktig at det brukes tre ulike typer merking. Bjørnen får et åremerke i plast, en tatovering under overleppen og et rfid- merke. Dette merket settes inn under huden bak høyre øre, skriver bladet RFID Nordic i febuarutgaven.

Etter at merket er på plass leses dette av og nummeret legges inn i en database. Alle isbjørner som fanges blir skannet for å sjekke om de har et RFID-merke, og ofte viser det seg at dersom øremerkene har falt ut og tatoveringen er vanskelig å tyde, så fungerer rfid-merkene bra.

Det er i dag ca 1000 isbjørner på Svalbard som har blitt utstyrt med rfid-merke, og disse fungerer nå som en liten del av det utstyret som benyttes når isbjørnbestanden på Svalbard overvåkes.

Viktig dyr

Isbjørnen lever på toppen av den arktiske næringskjeden, den er godt tilpasset det ugjestmilde klimaet i Arktis og den er spesialist på å jakte sel i havområder dekket av sjøis. Den nære tilknytningen til havet har gitt den det latinske navnet Ursus maritimus, sjøbjørnen. Det finnes i dag ca 25.000 isbjørner i verden, fordelt på 20 bestander rundt hele Arktis.

Isbjørnens biologi er nært knyttet til sjøis, som den benytter som plattform til å bevege seg på og jakte sel fra. Ringselen og storkobben er begge selarter som utgjør viktige deler av isbjørnens diett, og begge disse er også svært avhengige av sjøis. Begge føder og dier sine unger på isen og de benytter den til å hvile på. Isbjørnens avhengighet av sjøis gjør den svært utsatt for klimaendringer som medfører at det blir mindre is i Arktis. Også isbjørnens fødevalg har vist seg å kunne skape problemer for bjørnene.

Les mer på websiden til RFID Nordic .