Savner satsning på pensjonister

Savner satsning på pensjonister

Seniornett etterlyser bredbåndssatsning som i høyere grad tar høyde for den eldre garde.

Fredag la Fornyingsdepartementet og Kommunaldepartementet frem sitt forslag til bredbåndsmål mot 2015. Det innstilles på kjappere bredbånd, 50/10 mbit/s over alt innen 2015 og 6/1 mbit/s på mobilt bredbånd.

Men daglig leder i Seniornett, Tore Langemyr Larsen, etterlyser også en annen type bredere bredbåndssatsning, en satsning som får flere pensjonister på nett.

- Man kan ikke gå for en stor sportsbil for alle, når ikke alle kan kjøre bil, sier han.

Tall fra SSB viser at det til tross for bredbåndsdekning på 99,9 prosent her til lands, kun er 67 prosent som har bredbånd. Det er særlig den eldre garde som ikke er på nett. Blant de mellom 55 og 79 år er det i snitt bare halvparten som er på nett.

Må huske etternølerne

- Det som bekymrer oss litt i meldingen som ble lagt frem, er at det er veldig fokus på å øke hastigheten. Men fremdeles er det en god del folk som ikke er på internett, og i vår gruppe er det mange. Vi er ikke i mot raskere linje, men vi må ikke glemme å få med oss etternølerne, sier Langemyr Larsen.

- Jeg er litt bekymret for at det kanskje er mer politisk valuta i å komme med noe fint, raskt og nytt enn å sørge for at alle tar det i bruk. Når seniorer skal på nett, er det ikke for å laste ned spillefilmer, men for å utveksle epost og informasjon.

Han ser for seg en todelt løsing. Raskere bredbånd skal være i fokus, men det bør også være fokus på å få seniorer på nett.

- Jeg vil vel kanskje si staten må være pådriver for bedre bredbånd, men at de private bør finansiere det. Så kunne staten heller kjørt en kampanje rettet mot etternølerne via media. Eldre sliter med motivasjon, og skjønner ikke hvorfor de skal være på nett. Vi trenger en slags kampanje for å forklare at internett ikke bare er for fjortisser, men for borgere i hele landet, sier Langemyr Larsen, som også mener staten vil spare penger på å få flere fra den eldre garde på nett.

- Jeg tror det er viktig for forvaltningen og effektiviteten å få seniorene på nett. Staten vil bli mer effektiv og spare penger.

Begge deler

Statssekretær i Fornyingsdepartementet, Wenche Lyngholm, mener man må fokusere på begge deler.

- Bredere bredbånd er viktigere for enkeltpersoner, bedrifter og offentlig sektor. Men det å sikre at folk tar i bruk nettet, er like viktig. Det er en viktig demokratiutfordring at alle skal kunne få den informasjonen de trenger, sier hun.

Lyngholm mener arbeidslivet må ta sin del av ansvaret ved å sørge for at seniorene får ikt-kompetanse og ikke blir akterutseilt.

- Jeg pleier å si: Det er vel og bra med gullklokke, men hva med å gi et datakort når folk går ut av arbeidslivet, slik at de kan delta og være med i samfunnsdebatten?

Hun innser at Norge ikke er helt i mål når det gjelder eldre og internettbruk, men vil fremheve at Norge i internasjonal sammenheng ikke ligger verst an. I OECD ligger Norge på tredjeplass når det gjelder dette, og i EUs-ammeneheng er vi bedre enn svenskene. Lyngholm påpeker også at prosentandelen for de mellom 55 og 64 ligger på 75 prosent ifølge SSB.

- Det er som er gledelig, er at det er de aller eldste som øker bruken mest. Så her er det mer å hente.

Seniornett med suksess

I tillegg til arbeidslivet, vil Lyngholm også trekke frem biblioteker som en viktig arena for å lokke seniorer ut på glattisen.

Se også:

Pensjonistene på surfebølgen

Lyngholm skryter også av Langemyr Larsens Seniornett.

- Det vi har hatt mest suksess med, er at vi har gitt millioner Seniornett. Vi har gitt masse til småprosjekter også, men å støtte Seniornett har vært en kjempesuksess

Likevel mener hun realitetene må innses.

- Selv om vi skal ha en ambisjon om at flest mulig skal på nett, vil det være alltid være noen som rett og slett ikke vil i det eldste alderssegmentet. Jeg har selv en far på 82, og må regne med å finne frem det han trenger på nettet for ham fremover. Det vil ta noen år før internett er en helt naturlig ting for befolkningen, sier Lyngholm.

Les om: