Slik blir dekningen på tog, fly, og i bil

Slik blir dekningen på tog, fly, og i bil

Det vil gå mange, mange år før togene har skikkelig mobildekning, mener Telenor. Uansett hva slags transport du velger tar det tid å få godt nett. Se hva teleselskapene svarer!

- På havet og i lufta vil ikke internett virke tilfredsstillende i overskuelig framtid, enten du bruker PC eller mobil.

Det hevder CTIO i Tele2, Geir Løvnes.

Han mener det for kysttrafikk med båt, for tog og bil gradvis vil bli bedre, men også det er et stort lerret å bleke.

- Full dekning langs alle jernbanestrekninger i Norge på tale og data ligger svært mange år frem i tid. Kanskje når det er dobbeltspor overalt, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

I forrige uke skrev Computerworld om den håpløse tilstanden for togpassasjerer som vil bruke internett på reisen. Nå forteller bransjen at problemet gjelder uansett hva slags transportmetode du velger: Når du er mest mobil er du minst mobil.

Avhengig av store datamengder

En undersøkelse Netcom gjennomførte i april viser at fire av ti blant de spurte streamer video/film og nett-TV på mobilen av og til, mens to av ti gjør det ukentlig. Videotrafikk er det som øker datamengden mest. Snittbrukeren hos Netcom laster ned 550 MB i måneden. I 2015 vil det ha vokst til 3 GB i måneden, mener Netcom.

Med et slikt brukermønster og med raskt 4G-nett tilgjengelig mange steder endres forventninger hos kundene. Et fungerende internett mobilt er noe annet i dag enn det var for få år siden.

Alt for dårlig på tog

NSB har mottatt mange berettigete klager over for dårlig internett-dekning. Og de får medhold i Transportklagenemnda over å ha reklamert for et produkt på regiontogene som de ikke har. Ikke bare er Internett-dekningen dårlig. Mange steder er den helt fraværende. Det

innrømmer da også NSB
NSB overfor Computerworld.

- Det er langt fram før vi har god mobildekning langs hele Bergensbanen, Nordlandsbanen og Sørlandsbanen. For oss mobiloperatører er det særdeles kostbart og trafikkøkningen beskjeden. Vi er kontinuerlig i diskusjoner med NSB og Jernbaneverket, men det går smått. NSB og Jernbaneverket har ikke prioritert dette så høyt som ønskelig, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

NetCom, Telenor og Tele2 har forhandlet i felleskap med Jernbaneverket og NSB om prosjektet MIT som kort sagt står for Mobil I Tog.

NSB har så langt to løsninger. Den ene basert på vanlig mobildekning. Den andre via en ruterløsning som gir deg forbindelse i Wifi-sone med enten Telenor eller ICE alt etter hvem som har best dekning.

- I grove trekk er opplegget av vi mobiloperatører skal bygge utendørsdekningen for å få signaler inn til togene. Jernbaneverket skulle ha skiftet ut sine GSM-R basestasjoner i tunnellene med 3G og 4G-dekning og NSB skulle sette inn repeatere/signalforstrekere i vognene. Det siste må til fordi togvogner har metallfilm for varmebeskyttelse i glassene. Det siste har i liten grad skjedd, sier han.

Best i øst

- I Telenor bruker vi i år 8 millioner kroner på bedre togdekning. Og det blir betydelig bedre på Intercity-strekningene stort sett mellom Tønsberg-Oslo-Halden-Lillehammer. Det er der trafikken er størst og økonomien best for alle i spleiselaget, sier Amundsen.

- Men hva med Bergensbanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen?

- Skal vi få kontinuerlig datadekning på akseptabel hastighet der må iallfall NSB og Jernbaneverket prioritere området mye høyere enn i dag. Uansett vil det ta tid, sier Amundsen.

Det går fire tog hver vei på Bergensbanen i døgnet. Det er med andre ord ikke mange minuttene hver basestasjon har trafikk, men i det øyeblikket toget farer forbi kan den bli voldsom dersom flere hundre passasjerer bruker nettet samtidig.

Og det er ikke bare basestasjoner som er utfordringen. Det trengs repeatere/signalforsterkere inne i jernbanevognene og lokale servere. Og tunnelldekningen er krevende. Det er tre parter i denne saken: NSB, Jernbaneverket og mobiloperatørene. Når lønnsomheten i togdekning er beskjeden for operatørene avhenger mye av hvor mye Jernbaneverket og NSB vil bevilge for å få fortgang i utbyggingen.

4G langs veiene

Men det er ikke bare på togene det er problemer. Også langs bilveien har folk begynt å forvente høyere kvalitet enn de får.

- Vil vi i løpet av 3-5 år få god høyhastighets datadekning i mobilnettene langs hovedveiene – det vil si 2-10 Mbit/s?

- Det tror jeg vi vil. Vi i Tele2 bygger nå i hovedsak 3G på 900-båndet. Det gir gode datahastigheter også langs de viktigste hovedveiene etter hvert. 800-båndet og LTE vil komme som et supplement til det, sier Geir Løbnes i Tele2.

- Jeg tviler på at vi vil makte kontinuerlig dekning langs hovedveiene på slike hastigheter i en tidsperiode på 3-5 år. I Telenor er det framfor alt LTE og 800-båndet som blir virkemiddelet. I dag er det ikke kontinuerlig mobildekning på data mellom Oslo og Halden eller Oslo og Gjøvik. Jeg vil iallfall ikke love sammenhengende dekning i et slikt tidsperspektiv, sier Bjørn Amundsen i Telenor.

Svakt i luft og sjø

Alle som har prøvd å bruke internett på Norwegian, Kielferga eller danskebåten ute på havet opplever at forbindelsen er så treig at det tar mange minutter å laste ned ei nettavisside og nærmest umulig å streame video eller musikk.

- På havgående skip og på fly formidles forbindelsen via satellittsamband og slike samband er kostbare. Telenor-selskapet MCP leverer samband til f.eks. Kielferga. Aeromobil og andre til fly. Problemet med mobiltrafikk over satellitt er at dekningsområdene til satellittene blir store og trafikken ikke lett å beregne. Det skjer kontinuerlige forbedringer, sier Geir Løvnes.

- Jeg har tro på enkel mailnedlasting over nettet, supplert med lokale servere på fly, båter og tog med for eksempel de mest populære filmene. Norwegian lar deg laste ned populære filmer fra en server på flyet. Men videostreaming direkte over nettet til fly og skip er ikke aktuelt. Satellittsamband blir for dyre, sier Geir Løvnes.

Stadig bedre kystdekning

Langs kysten blir det imidlertid stadig bedre. ICE har lengst dekning ut over sjøen nå. Netcom, Tele2 og Telenor vil alle få lengre rekkevidde på sjøen når 800-frekvensene trolig tas i bruk mot slutten av året og neste år. Småbåtrafikken langs kysten vil nyte godt av dette.

For de som har sitt arbeid i oljebransjen har PT stilt til rådighet egne frekvenser for dekning på sjøen.

Samferdselsdepartementet har stilt krav om 98 prosent befolkningsdekning får den operatøren som får dekningsfrekvensen i 800-auksjonen. Trolig vil flere operatører nå det målet. Noe ganske annet er flatedekning og god dekning i våre viktigste transportmiddel.

Les om: