- Stopp sløseriet, lær av Sverige

- Det offentlige bruker med milliardbeløp og bygger mange parallelle bredbåndsnett. I stedet bør myndighetene adoptere den svenske modellen og gi støtte til utbygging av de nettene som alt finnes.

Publisert Sist oppdatert

Dette hevder direktøren for Broadnets nettvirksomhet, Per Morten Torvildsen, som selv har 32.000 kilometer fibernett til rådighet for sine kunder.

- I dag brukes det enorme beløp på ulike hold for å bygge offentlige nett. Unitnett, Norsk Helsenett, Forsvaret og Statnett – alle bygger de sine nett ofte parallelt med hverandre og vårt eller Telenors nett. Dette er et gigantisk sløseri med ressursene. Å bygge et nytt statlig kjernenett er eventyrpolitikk, sier Per Morten Torvildsen.

- Når samferdselsminister Ketil Solvik Olsen nå vil vurdere behovet for et kjernenett nummer to, bør han heller bidra med å forbedre de nettene som finnes til bedre redundans, sikkerhet og dekning. I Sverige har de en ordning via Post- og telestyrelsen der staten går inn og betaler tverrforbindelser og ringer sammenknyttet med de kommersielle operatørenes nett. Myndighetene bør heller vurdere den modellen for sine bidrag, sier Per Morten Torvildsen.

I parentes bemerket har Post- og telestyrelsen i Sverige bevilget ca. ti ganger så mye som PT i Norge har til disposisjon for bedre sikkerhet i nettene.

I dag finnes det tre kjernenett av noe størrelse i Norge. Det er først og fremst Telenors landsdekkende nett. Dernest Broadnets store struktur og Lyse, som dekker store deler av Norge sør for Trondheim.

32 000 kilometer fiber

Broadnetts kjernenett i Norge er omfattende. I tillegg har de en leid forbindelse gjennom Sverige som ikke er tegnet inn.

Det landsdekkende nettet til Broadnet knytter sammen over 90 norske byer og tettsteder. Broadnet har 125 metroringer i Norge med 10 Gbit/s hastighet mellom hver metrosvitsj. Det er snakk om et nett ikke bare for IP-trafikk, men også nett av SDH- og WDM-typen.

Noe av nettet eier Broadnet selv, men mye leier de på langsiktige avtaler. Noen deler er de medeier i. De har mye fiber i høyspentnettet, men også langs jernbanelinjene ettersom Bane Tele (nå en del av Broadnet). Fra Trondheim og nordover leier de en forbindelse av Kyst Tele. I 2014 står stamfiberen langs E6 ferdig. Der er Broadnet en av investorene sammen med Telenor, Statnett, lokale kraftselskaper m.fl. I Troms har de en avtale om tilgang til Bredbåndsfylket Troms sitt nett. I Finnmark leier Broadnet av Ishavslink.

- Hele nettet er nå klargjort for 100 Gbit/s hastighet. Oslo-Trondheim har vi kapasitet til 80x 100Mbit/s kanaler. Ellers i nettet 40x100 Gbit/s. Det viktigste er imidlertid at hele Broadnets nett for første gang framstår som ett nett med felles styring. Uansett hvor en feil oppstår kan vi se det i ett og samme system. Det gir kundene raskere og bedre feilretting og sikrere drift, sier Torvildsen og opplyser at nå er Infibers nett i Oslo og Proneas nett i Troms integrert skikkelig, noe som gir Broadnet skikkelig effekt av det som var Hafslunds betydelige infrastruktur.

Broadnet har de to siste årene samlet brukt over 500 millioner kroner i nettutbygging. Det har gitt selskapet seks til syv tverrforbindelser og stadig mindre Metro-ringer.

Flere forbindelser påkrevd

- Ser vi på landet som helhet betyr økt robusthet stadig mindre metroringer og flere tverrforbindelser mellom ulike nett. Eksempelvis flere tverrforbindelser mellom kystfiberen i Nordland og stamfiberen i innlandet pluss flere aksesser til Sverige. Mange av kostandene for økt redundans og sikkerhet gir ikke oss operatører en eneste ny kunde eller økte inntekter. Her er det staten bør komme inn også for å sikre redundans til flere basestasjoner i mobilnettene, framhever Torvildsen.

Opp til Narvik har Broadnet snart i sitt eide/leide nett tre langsgående forbindelser og derfra og nordover to.

Alt i det nettet Broadnet har i dag har de stor redundans. Det fikk kundene glede av nylig under stormen Hilde.

- Vi leier en høyhastighetsforbindelse fra Narvik via Stockholm. Dermed greide vi å sikre våre kunder i nord forbindelse sørover under uværet. Spleiselaget på stamfiberen gjennom Nordland er et godt eksempel på bredt samarbeid som kan stå som et eksempel for videre utbygging av nett i områder som ikke isolert for en operatør er lønnsomt, presiserer Torvildsen.

Per Morten Torvildsen har jobbet med bredbånd siden han begynte i Oslo Energi Tele i 1994.

- Jeg mener å kjenne energibransjen godt, og på strøm har de en adskillig bedre samordning av nettutbyggingen enn det offentlige har innen bredbånd, sier han.