Teletilsynet angriper ekom-loven

Tirsdag kom rapporten fra Post- og teletilsynet (PT) om telebruddet som rammet opp til 400.000 mobilkunder for tre uker siden. Graving i en fiberkabel førte til mobilkaos på Østlandet. Konklusjonen fra PT: - Sikkerheten må brukerne selv ta hånd om.

- Det går det ikke an å si. Man kan ikke forvente at mobilkundene går rundt med et ekstra sim-kort i lommen, sier teleanalytiker Tore Aarønæs i Norsk telecom.

LES OGSÅ: Du må selv sikre deg mot telekriser

Han reagerer på måten myndighetene stiller seg til teleoperatørene, og mener strengere krav må til.

- Det koker ned til at myndighetene må sette ned foten for hva som er akseptabelt. Det kan ikke mannen i gata gjøre, sier Aarønæs.

Vag sikkerhet

Post- og teletilsynet har innsett at noe må gjøres. Kravene til sikkerhet i forskriften til Ekom-loven er vage, og mangler oppetidsgarantier.

- Per i dag står det i Ekom-loven noe sånt som at tilbyderne skal ha nødvendig sikkerhet i krig og fred. Det er ikke definert noe ambisjonsnivå, sier seksjonssjef Geir Vareberg i PTs avdeling for sikkerhet og beredskap i nett.

Men nordmenns mobilvaner er totalt endret fra tidligere, noe som stiller andre krav til systemene.

For ti år siden gikk mobiltelefoni forbi fasttelefoni i antall abonnement i Norge. Siden den gangen har den analoge telefonien sakte med sikkert gått tilbake, mens mobilbruken har skutt fart. Over dobbelt så mange har i dag mobiltelefon som fasttelefon.

- Mangfoldet var betydelig mindre da denne loven ble skrevet, enn det som er tilfelle i dag. Og vi har bare fått en forsmak på hvordan det vil bli. Man bør diskutere og se nærmere på om Ekom-loven og forskriftene er tilstrekkelige for å ivareta sikkerheten i dag, sier Vareberg.

Tilsynet ønsker nå å gå i dialog med myndighetene og tilbyderne for å finne frem til gode løsninger og konkretisere sikkerhetskravene ytterligere i forskriftene til Ekom-loven.

Krevende og dyrt

Mobilnettene er i stor grad styrt ut i fra kommersielle behov, og de fleste brukerne har ikke et generelt behov for høy oppetid. Men i og med at det er så mange ulike behov, er det vanskelig å stille konkrete krav til tilbyderne, mener Vareberg.

- Det gamle nettet var bygget med basis i samfunnets forventinger, i motsetning til nå, hvor det i større grad er styrt kommersielt.

Hvert år får tilbydere i Norge støtte fra staten for ulike beredskapsmål. For 2008 var det 23,5 millioner kroner. Det bildet ville fortone seg helt annerledes om man skulle sikre opptiden i mobilnettet.

- La oss si at vi har 10.000 basestasjoner i Norge, og det koster 100.000 kroner for et strømaggregat for hver stasjon. Det blir mye penger, og så kommer vedlikehold i tillegg. Man kan sikkert doble den utgiften som tilbyderne har i dag. Spørsmålet er om brukerne er villige til å betale for det, sier Vareberg.

- Det er vanskelig å stille noen eksakte krav til oppetid. Men tilsynet har tatt det opp med oss, og vi er i en dialog med dem om dette, sier seniorrådgiver Heidi Karlsen i Samferdselsdepartementet.

Departementet har så langt ingen konkrete planer om å endre på sikkerhetsbestemmelsene i forskriften, men holder døren åpen for eventuelle innspill fra PT om tydeligere krav i forskriftene.

Uklar rundt sikkerhet

Politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien i Samferdselsdepartementet er omtrent like vag i sine svar rundt telebruddet, som sikkerhetsbestemmelsene i Ekomloven.

- Vi vil jo ikke ha brudd, slikt skal ikke skje. Vi vil nå gå gjennom alle rutiner, sier Wøien.

- Bør man konkretisere sikkerheten ytterligere?

- Jeg er usikker på om man må se på sikkerheten i systemene. Telenor-bruddet skyldes graving. Vi vil aldri kunne sikre oss hundre prosent, sier hun.

Denne saken er et utdrag fra en av nyhetssakene i denne ukens utgave av Computerworlds papiravis.