Trådløst fastnett - godt alternativ i hytte-Norge

Mobiloperatørene skryter mye av sin 3G- og 4G-satsing nå om dagen.

I forkant av påsken var Ikke minst de store hyttekommunene i fokus. Inntrykket mange sitter med nå, er nok at stortparten av hyttefolket i Norge er velsignet med raskt mobilt bredbånd.

Men det er mange hull i den mobile bredbåndsosten.

Ett av hullene finner vi innerst i en liten fjelldal i en av landets største hyttekommuner - i Storlidalen lengst vest i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. 3G kryper riktignok stadig nærmere, og i de første 10 kilometrene av den 20 kilometer lange dalen er det nå 3G-dekning.

Om vi ikke observerte feil, slo mobilen faktisk over til LTE/4G på enkelte strekninger av dalen i påsken. Det stemmer i så fall godt med pressemeldinger som operatørene sendte ut før påske.

Dødt i hyttefeltet

Men i det største hyttefeltet i området, med godt over 100 hytter lengst inne i dalen, er det dødt. Vel, ikke helt. Midt inne i hyttefeltet står det en mobilmast som brukes både av Telenor og NetCom.

I skrivende stund byr masten på EDGE- eller 2G-hastighet. For tålmodige sjeler har det latt seg gjøre å hente ned en og annen nettavis-side i området med en nedlastingshastighet som sjelden har vært høyere enn vel 200 kilobit per sekund. I hvert fall tidligere.

De siste to-tre årene er det blitt stadig vanskeligere å «komme på lufta», særlig i store utfartshelger og i vinterferien og påsken.

Det er grunn til å tro at det er invasjonen av nettbrett og ikke minst smarttelefoner som kveler nettet. Selv når mobilen ligger i lommen, kan den jo dra litt trafikk over nettet til sjekking av e-post, mottak av pushmeldinger og så videre.

Uansett årsak så er i hvert fall internett-hastigheten blitt stadig dårligere.

De siste par årene har både Telenor og NetCom sagt at oppgradering til 3G er nært forestående, men fortsatt gjenstår det å få gravd ned en fiberkabel i området for at kapasiteten på mobilmasten skal bli tilstrekkelig til å håndtere 3G-trafikk tilfredsstillende, ifølge operatørene.

Telenor opplyste rett før påske at oppgraderingen vil skje «før sommeren». Hyttefolket er spent på om de kan tro på dette denne gang.

For noen få utvalgte hytteeiere i området dukket det i fjor høst opp et alternativ: trådløst fastnett. Dette skjedde da Oppdal-firmaet Vitnett AS monterte opp en sender for denne kommunikaksjonsløsningen i en gammel tv-mast rundt 10 kilometer fra hyttfeltet. Senderen er primært myntet på en del hytter og hus som ligger nærmere senderen, men signalene når også fram til noen få utvalgte hytter og hus innerst i dalen

I den ideelle verden ville det ha blitt satt opp en sender for trådløst fastnett også i nærheten av det innerste hyttefeltet i dalen, men en slik løsning har det ikke vært mulig å få finansiert ennå. Det er dyrt å reise master, og blant hytteeierne har anskaffelse av ny løypemaskin hatt høyere prioritert enn spleiselag på trådløst fastnett.

Hvilke andre alternativer finnes? Noen hytteeiere i området har fasttelefon og dermed mulighet for internett via ADSL, men dette gjelder ytterst få.

Løsningen fra Ice.net har så langt vist seg ikke å fungere i dette området. Avstanden til nærmeste Ice-sender er lang, og hyttefeltet ligger i skyggen av en fjelltopp. Jeg har selv testet løsningen og fikk den til å fungere noen kilometer unna, der den aktuelle fjelltoppen ikke var i veien, men i hyttefeltet var det ikke noe signal.

Hva med satellitt?

Det eneste unntaket ellers er satellitt-basert bredbånd, som vi testet med godt resultatet på hytta i fjor sommer, men som må betegnes som en løsning for spesielt interesserte.

Satellitt-løsningen er grei nok i områder der det ikke finnes – eller kommer – noe alternativ, men siden 3G kryper stadig nærmere, er det rimelig at de fleste foretrekker å vente på 3G/4G.

Men så var det alternativet med trådløst fastnett, da. Vitnett AS i Oppdal har tatt i bruk denne teknologien mange steder i kommunen, både i boligområder og hyttefelt.

Fri sikt

Forutsetning for at trådløst fastnett skal fungere, er fri sikt til senderen.

Det betyr ikke at man er nødt til å kunne se senderen med det blotte øye. Man må bare vite omtrent hvor man skal sikte.

Og det gjorde installatøren fra Oppdal-firmaet Nyvold Installasjon da han kom på besøk på hytta vår i slutten av november i fjor.

Installatøren var på plass allerede i halv åtte-tida om morgenen. Det var ennå bekmørkt, og han gikk rundt med kraftig hodelykt for å inspisere forholdene.

Dét betydde først og fremst å besiktige skogen på hyttetomta og like ved, for å finne ut om det kunne være mulig å få inn signalet etter å ha fjernet noen trær.

For «fri sikt» må i denne sammenheng tas bokstavelig, slik Vitnett krever. Dersom kravet ikke overholdes, skal det ikke mer til enn at årstiden skifter fra vinter til sommer, med løv på trærne, før den frie sikten forsvinner. Dermed kan bredbåndet forsvinne også.

Vitnett står derfor hardt på disse kravene, og dette er årsaken til at ikke alle hyttene i området kan kobles til det nye nettet.

Vitnett-løsningen kan derfor betinge at du som hytteeier har et godt forhold både til hyttenaboer og kanskje også til både en og flere grunneiere.

For vår del måtte vi kappe ett tre på egen eiendom og tre hos grunneieren – etter avtale, naturligvis. Og vi har hørt om naboer som har fått beskjed om at selv om den nye løsningen fungerer bra i vinter, kan det hende at man må godsnakke med naboen for å få kutte litt av toppen på en stor bjørk når løvet spretter.

Tilbake til installasjonsdagen i november: Etter hvert som dagslyset kom krypende, kom det også stadig mer pessimistiske meldinger fra installatøren. Han var skeptisk til om det ville la seg gjøre å få inn internett-signalet på hytta vår, fordi den lå litt for lavt i terrenget.

Desto mer gledelig da testlyset stabiliserte seg på boksen han hadde koblet til antennen for å sjekke signalstyrken. Jo da, det ble faktisk internett på hytta vår etter besøket hans.

Etter å ha fått konstatert at signalstyrken var god nok, byttet installatøren ut testboksen med festet for kabelen som ble strukket rundt hjørnet og bort til midt på den ene langveggen. Rett innenfor der har jeg «hjemmekontoret» på hytta, og kabelen ble trukket gjennom et lite hull i tømmerveggen.

På veggen ble det montert en liten trådløs ruter, Asus RT-N12, som også inneholder fire nettverksporter for kablet tilkobling. Løsningen er satt opp med to strømforsyninger. Den ene gir strøm til ruteren, den andre går til kabelen ut til antennen oppunder mønet.

Selve installasjonen koster 3290 kroner og dekker installasjonsarbeidet samt nødvendig utstyr som antenne, kabel og ruter.

Særegen teknologi

Teknologien som Vitnett benytter, er kanskje litt spesiell og særegen sammenlignet med kjente internett-teknologier som mobilt bredbånd, kabelmodem-basert bredbånd og løsningen til selskaper som ICE.

Utstyret kommer fra firmaet Cambium Networks, et selskap som har sitt utspring hos det kjente kommunikasjonsfirmaet Motorola.

Den norske formuleringen, trådløst fastnett, rimer bra med den engelske formuleringen «fixed wireless nettworking system designed for wireless Internet service providers», slik det er beskrevet hos Wikipedia.

Vitnett begrunner begrepet fastnett med at responstiden er svært god, faktisk helt ned mot den responsen man har i fiber-baserte nett.

I tillegg har Vitnett full kontroll på antall kunder per sender på basestasjonen, i motsetning til det som er tilfelle med for eksempel 3G og 4G. Mobiloperatørene kan derfor få store kapasitetsutfordringer, mens Vitnett har full kontroll over båndbredden på basestasjonen.

Selskapet kjører kontinuerlig overvåkning av løsningen. Dette gjelder ikke bare kapasitet på basestasjonen, men også lokale forhold på antennen hos kunden, ifølge Vitnett. Både responstid (ping), radioforhold og båndbreddebruken overvåkes. - Dette sikrer at vi får alarmer om det er noe feil, helst før kunden merker feil, sier daglig leder Stig Otto Strand hos Vitnett AS til PC World.

Blant utfordringene som løsningen utsettes for, er uvær, ikke minst fordi mange av installasjonene gjøres i værharde hytteområder langt til fjells. Ifølge leverandøren skal løsningen ha vist seg å by på svært stabile internettforbindelser i værharde strøk som Nova Scotia på den kanadiske østkysten.

Også i vårt hytteområde i Oppdal utsettes både hus, hytter, master og antenner for tidvis ganske kraftig uvær, ikke minst når nordvesten kommer i kast over fjellene. Tiden vil vise hvor solid den trådløse fastnett-løsningen er, men så langt kan vi i hvert fall fastslå at den første vinteren er gått uten problemer.

Det er forøvrig Oslo-firmaet Avantis som er distributør for Cambium-produktene i Norge. Aktuelle videoer om teknologien finner du her .

Trådløst fastnett vs. mobilt bredbånd

For hyttefolket fremstår den trådløse fastnett-teknolgien altså som en konkurrent til 3G- og 4G-løsninger fra mobiloperatørene. For dem som har muligheten til å velge blant disse løsningene – hvilke fordeler byr trådløst fastnett på fremfor tradisjonelt mobilt bredbånd med 3G- og 4G-hastighet?

Jeg ønsker ikke å trekke bastante slutninger foreløpig. Selv om jeg har fått anledning til å prøve trådløst fastnett gjennom noen vintermåneder, gjenstår det å sammenligne dette direkte med 3G/4G-løsninger i samme område.

Med forbehold om at vi kanskje må justere vurderingene om noen måneder, når 3G forhåpentlig er en realitet i området, ser det ut til at vi kan trekke noen foreløpige slutninger om fordelene ved trådløst fastnett:

• Høy stabilitet i røft vintervær.
• Ingen begrensning på nedlastet datatrafikk – man kan kjøpe store filmnedlastinger fra tjenester som iTunes Store eller strømme filmer fra Netflix uten å få strupet nedlastings-hastigheten eller å få ekstraregning for nedlastings-mengden, slik man risikerer med mobilt bredbånd.
• Rask responstid, det vil si lav «ping-tid». Denne er vesentlig bedre enn ADSL og kan sammenlignes med det man oppnår med fiberbasert nett.

For meg som i jobbsammenheng er avhengig av å kunne overføre store filer med høyoppløselige bilder til tidsskrift- og bokproduksjon, er dette viktige egenskaper ved internettløsningen på hytta.

Akkurat i disse dager pågår det forøvrig en heftig debatt om brukerne av mobilt bredbånd får det de faktisk betaler for. For eksempel skriver Aftenposten at Forbrukerombudet krever at mobiloperatørene må gi mer realistiske informasjon om hvilke internett-hastigheter man kan forvente.

Hvor raskt er nettet?

Så da er spørsmålet: Får man det man betaler for med Vitnetts trådløse fastnett? Ja, det vil jeg påstå.

Som kjent finnes det mange måter å måle netthastighet på, og det er mange forhold som innvirker på resultatet. For eksempel hvilket måleprogram man bruker. Jeg har blant annet benyttet programmet Nettfart fra Post- og teletilsynet (nettfart.no ) og det velrenommerte amerikanske programmet Ookla Speedtest (speedtest.net ). Disse har gitt ganske like resultater på måling av ned- og opplasting, men litt ulike utslag på responstid.

Det gir også utslag på resultatet om man måler med nettverkskabel mellom ruteren og pc-en eller om man måler med trådløs oppkobling. Kablet oppkobling gir det mest korrekte måleresultatet i vurderingen av hvilken faktisk hastighet man har inn til boligen eller hytta, fordi det er upåvirket av alt som kan forstyrre trådløs oppkobling. Man kan også oppleve variasjoner når man sammenligner målinger gjort med pc og med smarttelefon eller nettbrett.

Vitnett opererer med tre hastighetskategorier for sin hyttebredbånd-løsning:

• Vitnett Hytte Basis: 9/2 Mbps kr 199 per måned
• Vitnett Hytte Pluss: 18/4 Mbps kr 299 per måned
• Vitnett Hytte Ekstra: 36/8 Mbps kr 399 per måned

Tallet før skråstreken er hastigheten på nedlasting, målt i megabit per sekund. Tallet bak skråstreken er opplasting.

På sine nettsider har Vitnett dessuten lagt til informasjon om det de kaller «forventet vedvarende hastighet», som er rundt en tredjedel av nominell hastighet. Det kan se ut som om Vitnett har vært i overkant forsiktige i disse angivelsene.

Mine målinger med kablet tilkobling til ruteren viser at jeg faktisk får det jeg betaler for, og kanskje til og med en anelse mer. Og det er jo bra, for alle målinger med trådløs tilkobling til ruteren viser noe lavere hastighet enn med kablet tilkobling, varierende i forhold til hvor i hytta jeg måler. Dette er som forventet og i så å si alle tilfeller i tråd med det jeg betaler for.

Vår hytte ble bygd på 1960-tallet og var i utgangspunktet en forholdsvis liten tømmerhytte. I alle rom i den gamle delen av hytta har jeg omtrent like stor hastighet på det trådløse nettet som jeg har på «hjemmekontoret», målt en snau halvmeter fra ruteren.

I de delene av hytta som er bygd ut i senere år, med reisverk og panelte vegger med isolasjon, er hastigheten noe lavere. Men det er kun ute på verandaen, som ligger lengst unna ruteren, at hastigheten synker til litt under den oppgitte hastigheten, men i alle tilfeller god over «forventet vedvarende hastighet».

I klartekst har vi altså godt belegg for å si at vi får det vi betaler for og at Vitnett innfrir sine egne løfter om internett-hastigheten på det trådløse fastnettet. At man i store hytter og hus kan få litt redusert ytelse lengst unna ruteren, er bare naturlig og har mest med ruterens kapasitet å gjøre, ikke med hvilken hastighet man får inn gjennom hytteveggen. Dessuten er dette et problem som enkelt kan løses med en ekstra ruter til å forsterke signalene. I de fleste alminnelige hus og hytter vil dét trolig være unødvendig.

Stabiliteten synes også å være veldig god. Jeg har kjørt gjentatte målinger gjennom hele påskeferien. Med kablet tilkobling har jeg bare sett ytterst små avvik, og også med trådløs oppkobling er stabiliteten meget god.

Konklusjon

Erfaringene jeg har høstet med det trådløse fastnettet i form av Vitnett Hytte Pluss-pakken gjennom jule- og påskeferien er så gode at jeg trygt kan anbefale denne løsningen.

Etter hva jeg har hørt så langt, er eierne av noen av de nærmeste hyttene, der de også har fått lagt inn denne løsningen, enig med meg i denne vurderingen.

I det hele tatt representerer det trådløse fastnettet en helt annen verden enn mobilt bredbånd med 2G/EDGE-hastighet, særlig slik vi har opplevd det i senere tid.

Så gjenstår det å se hva slags utfordringer 3G/4G kan bli. Dét får vi komme tilbake til.