Tror ikke på reklametjenester

Telekomindustrien og Telenor har gått gjennom en omveltende utvikling de siste 20 årene. Fra å ha klienter som skulle koble opp kobber har de nå fått kunder de må slåss om mot sine konkurrenter.

Utrulling av kobber og patching i sentraler har blitt byttet ut med trykking på knapper og programmering. Og kunden kan velge blant et hav av ulike oppsett og løsninger. Tilbudet har blitt så stort at selv om nerdene elsker det, kan det virke overveldende for mannen i gata.

- Når alt blir tilgjengelig over alt, hvordan skal man da velge? Det er enorme valgmuligheter, sier direktør for tjenester hos Telenor, Tom Christian Gotschalksen, som legger til at Telenors rolle her har blitt å hjelpe kunden med å velge riktig.

- Beinkommersielt

Den generelle teknologiutviklingen har ikke gått noe saktere. Den går så fort at forskriftene ikke henger med, mener direktøren. Selv bruker han kanskje 18-19 timer i døgnet på teknologi, og sliter likevel med å henge med i svingene.

Google har lagt et gullegg i å strukturere informasjon på en måte som gir brukeren det han vil ha. Og nettskyen har gjort at hva som helst er tilgjengelig fra nær sagt hvor som helst, men avstedkommer også den utfordringen at skurkene ikke lenger trenger bryte seg inn i hjemmet til folk for å få fatt på info.

Teknologien kan by på nye tjenester, men også nye forretningsmodeller. Gratistjenester er jo som seg hør og bør gratis, og fører til alternative inntekstmodeller, som salg av data.

Ideen om internett som et ukommersielt demokratisk fristed er også i ferd med å briste. For et par år siden viste tallenes tale at en svært høy prosentandel av all nettrafikk går til verdens 130 største selskap, en markant endring fra slik det var ti år før der igjen.

- Det er få som kontrollerer mye via sin posisjon. Internett har blitt beinkommersielt. Industrier smelter sammen, og telekomindustrien er ikke bare telekom lenger. Tjenestene øker sin rolle, sier Gotschalksen.

- Basert på tillit

En av Googles satsninger heter Google Voice, og byr på ip-telefoni rett fra Gmail. Som regel er det gratis å ringe innenlands, mens det koster en liten slant ellers, avhengig av hvor du ringer. Men Gotschalksen påpeker at det neppe handler om disse småslantene.

- Det handler om hvem du ringer til, hva du snakker om, hva du mener, sier han.

- Det finnes ingen gratis lunsj. Slik info omsettes til reklame.

Han understreker at Google dags dato er profesjonelle med etikkfanen høyt hevet.

- Men jeg er usikker på hva som skjer når Google går dårlig, gründerne kastes ut og kapitalister havner i styret. Jeg er ikke bekymret i dag, men ingen vet hva som skjer fremover.

Derfor mener han Telenor vil holde koken som betalingsleverandør mot giganter som Google og Facebook.

- Telenor er basert på tillit.

Det er tre modeller som er hotte om dagen. Den ene er at du skaper noe, får så mange kunder du kan, og så selger basert på verdien av kundebasen. Gotschalk tror ikke denne vil fungere over tid, men tror derimot verden fremover vil bestå av to modeller – reklamemodell og betalingsmodell.

- Sistnevnte taper - for øyeblikket, sier Gotschalksen.

Comeback – over tid

Derimot tror han frafalne kunder vil gjøre comeback til betalingstjenester. Man deler gjerne inn i to grupperinger, «naive digitals» og «digital natives». Sistnevnte består i stor grad av 13-14-åringer og er dominert av jenter.

- De har forståelse av hvordan det de bruker blir brukt, og manipulerer tjenestene ved å endre egen alder, gå under alias, oppgi falske telefonnumre også videre. Dette er de veldig reflektert over, sier Gotschalksen.

Han har ingen tro på at reklame mot gratis tjenester vil være til gunst for Telenor nå.

- Å hoppe inn i reklamemarkedet nå ville være som å pisse i buksa for å holde varmen. Hadde vi gjort det, ville vi slitt litt med tilliten over tid.

Og tillit mener han er det som over tid vil redde Telenor. Gotschalksen har mer tro på å skape en betalbar telefonitjeneste som er attraktivt både for naive og native. Gjerne gjennom forskning og innovasjon.

Sliter med innovasjon

Men her møter Telenor utfordringer, ettersom Gotschalksen altså mener forskriftene ikke rekker å henge med teknologiutviklingen. Han kjenner selv til flere interne forskningsprosjekter som har gått i stå, blant annet et prosjekt som skulle undersøke hvor folk bruker Wimp, men som ikke kunne rulle videre da forskerne ikke kunne sette sammen kundeelementer.

Gotschalksen mener Norden har blitt akterutseilt på grunn av dette. En gang i tiden var vi ledende på mobil telekom. Nå er USA ledende.

- Hva skjer med vår forskningsevne når reguleringen blir for stor? Må vi outsource eller offshore den?, spør han.

Og dermed er hansken kastet. Torgeir Waterhouse i IKT Norge, som skal lede et utvalg for å fjerne hindringer for digital vekst, lyttet spent på hva Gotschalksen hadde å si og utelukker ikke at temaet vil berøres når utvalget for alvor setter i gang.

Gottschalksen holdt sitt foredrag under et personvernseminar i regi av Datatilsynet forrige uke.