- Vi må heve fiberdebatten

- Vi må heve fiberdebatten

Offentlige rapporter gir feilaktiv bilde av båndbreddebehovene. Det mener Harald Wium Lie fra Nexia.

SVALBARD/OSLO: - Når du først har gått ut og sagt du ikke trenger mer enn 4 megabit per sekund, blir du stuck med det. Å få dem til å endre syn er litt som å få folk ut av scientologi-kirken, og hvis vi bruker tid på å krangle om vi trenger 4 megabit per sekund eller ikke kaster vi bort mye energi på noe som ikke er nyttig, sier Harald Wium Lie, bredbåndsanalytiker i Nexia.

- Gjennomsnitts nedstrømskapasitet er litt under 15 megabit per sekund i Norge. Om du da mener 4 megabit per sekund er nok, blir det litt som å si at det holder med 30 km/t fartgrense til Hamar. Man trenger jo ikke kjøre fortere, sier Lie.

LES OGSÅ:

Raser mot fiber-slappe politikere

- Det blir noe meningsløst over det hele, sukker han.

- Snart trengs 100 mbit/s

Han viser tilbake i historien. Graham Bell kom med telefonen. Det trenger vi ikke, sa telegrafene. Så ville noen legge lyd på stumfilm, også da var det folk som mente det ikke var nødvendig. Å ha en personlig datamaskin i hjemmet? Tull, sa folk. Internett er en flopp, spådde samfunnsdebattant Leif Osvold i et famøst leserinnlegg i Dagens Næringsliv i 1996.

Lie forklarer salen på konferansen Telecom World at det må legges til rette for at dem som har kommet med uttalelser som senere viser å være feil må få lov til å slippe unna med det uten å tape for mye ansikt. Ellers stagnerer debatten i en sta og bastant ordstrid om detaljer som ikke lenger er like interessante.

Dansken Jakob Nielsen ga navnet til «Dr. Nielsens law», som går ut på at nettverkshastigheter for avanserte hjemmebrukere viø øke 50 prosent årlig eller dobles hver 21. måned. Regner man seg opp fra tiden med 300 bits per sekund, har det vist seg at dette er nokså riktig, fremhever Lie.

- Det er ikke så inmari mange år før du trenger 100 megabit per sekund nedstrøms, fastslår Lie.

- Tjenester er driveren

Han underbygger det hele med blant annet det økende tilfallet av tjenester. Programvare som tjeneste, for eksempel.

- Om du skal laste ned og redigere en bildefil som er på rundt 5 megabytes, og du har tenkt til å vente tre sekunder på å laste den ned, trenger du 15 megabit per sekund. Hvis du er arkitekt eller ingeniør som jobber med CAD-filer via nettskyen, gjerne på 10 megabytes, trenger du 30 megabit per sekund for de tre sekundene, sier Lie.

- Det er dette som driver kapasitetsbehovene.

Derfor mener han det ikke er noen som helst tvil om at behovet for investeringer i høyhastighets nett er til stede, basert på etterspørsel.

Slakter rapporter

Lie slakter også Vista-rapporten «Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene». I sammendraget her står det at «Ekstranytten av høye(re) hastigheter ser generelt ut til å være begrenset».

- Jeg har skrevet en del rapporter, og det kan være lurt å begynne lesingen bakfra. Der puttes gjerne ting du helst ikke vil folk skal lese. I Vistas rapport står det at de ikke egentlig har tilstrekkelig grunnlag for å uttale seg, sier han.

«Rammene for utredningen har ikke gitt rom for egne kvantitative undersøkelser, og eksemplene som gjennomgås er neppe representative» og «Vi har ikke klart å fremskaffe et tilstrekkelig grunnlag til at vi kan kvantifisere nytte og kostnader av offentlig støtte til økt bredbåndsutbygging i privatøkonomisk ulønnsomme distriktsområder,» står det for eksempel under kapittel 6.1, på side 75 i rapporten.

LES OGSÅ:

Gambler høyt om 800-frekvenser

- Som å si «Det lønner seg ikke å bygge bredbånd, men vi mener det egentlig ikke.» Og slike rapporter blir det politikk av, sukker Lie.

- Vi observerer at hemmelige rapporter og udokumenterte påstander refereres.

Flesteparten av internasjonale rapporter mener derimot at det er en sammenheng mellom bredbåndskapasitet og økonomisk vekst.

- Kapasiteten for tjenesteproduksjon vil gjøre det elektronikken gjorde for vareproduksjon. Det er ikke i tvil om at det er samfunnsøkonomisk nyttig, mener Lie.

Les om: