Vil gi ti år for tjuvlesing

Vil gi ti år for tjuvlesing

Strenge straffer skal hindre tjuvlesing av kortinformasjon med RFID-teknologi i den amerikanske delstaten Washington.

Guvernøren i staten Washington, Chris Gregoire, signerte denne uka en ny lov som åpner for å gi strenge straffer til personer som tas i å spionere på andre ved hjelp av RFID-teknologi (radio frequency identification).

Loven gjør det straffbart å spionere bevisst og uten samtykke på andre personers identitetsopplysninger for å innhente opplysninger ment brukt til svindel, identitetstyverier eller andre ulovlige handlinger. Loven nevner spesielt RFID- og ansiktsgjenkjenningsteknologi.

Brudd på loven kan medføre ti års fengselsstraff. Skulle opplysningene i tillegg bli brukt til andre lovbrudd, utvides strafferammen med ti år til.

Vil forebygge

Hensikten med loven er å forebygge mot økning i kortsvindel og id-tyverier, i takt med at teknologi som muliggjør gjør slike lovbrudd blir stadig mer utbredt.

- Siden all denne teknologien skal på plass, må folk slippe å føle at personvernet er truet. Ofte kommer lovgivning for slike formål altfor seint, sier deltatsrepresentant Jeff Morris fra Washington.

LES OGSÅ: EU strammer inn på RFID

Morris, som er en av arkitektene bak loven, bemerker at delstaten Washington nå utsteder førerkort med RFID-merking. I tillegg blir mange andre nye ID-kort forsynt med RFID-teknologi.

Man regner derfor med at tjuvlesing av RFID-informasjon blir et økende problem, særlig etter hvert som teknologien for slik spionasje blir mer avansert. Det har vært altfor lite informasjon om risikoen forbundet med slike kort, mener Morris, som nå vil se nærmere på hvordan RFID-info blir utnyttet uten at kunder og brukere blir informert.

Ikke i Norge

Det er neppe aktuelt å innføre denne typen strafferammer i Norge, tror Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet. RFID er foreløpig ikke så utbredt her. Men det er uhyre viktig at brukerne blir gjort oppmerksom på hvordan informasjon knyttet til RFID-teknologi blir brukt, mener han.

- Vi er nok primært opptatt av å stille krav til de som utsteder slike kort eller tar i bruk andre teknologier som øker risikoen for at uvedkommende får tak i sensitive opplysninger. Blant annet har vi i Datatilsynet ment at biometri-teknologien i den nye passene ikke er god nok. Ellers dekker den norske personopplysningsloven de forholdene det er snakk om. Men det kan nok bli en utfordring etter hvert at slike avlesere blir billige og lette å få tak i, sier Skåra.

Les om:

Telekom