Telenor satser på forskning og utvikling

Telenor satser på forskning og utvikling

Computerworlds Ahlert Hysing tar feil når han hevder at Telenor ikke satser på forskning og utvikling, skriver Telenors teknologidirektør Berit Svendsen.

Computerworld gjør i Ahlert Hysings kommentar fredag 11. juni samme feil som Aftenposten når bladet omtaler Telenors forskningsvirksomhet. Manglende informasjon og analyse om viktige trender innenfor telekom-industrien fører til at Computerworld (som Aftenposten) trekker feil konklusjoner:

Europeiske telekom-selskaper har siden 1997 dreid sin forskningsvirksomhet fra teknologitung til brukernær forskning.

Telekom-industrien og innholdsbransjen var i 2000/2001 sterkt preget av internettbølgen og gjennom et kraftig kortvarig oppsving medsom skyldtes forventninger til nye inntekter som senere har vist seg å være alt for optimistiske.

I de siste årene har store europeiske telekom-selskaper som KPN i Nederland og TDC i Danmark enten overdratt sine FoU-avdelinger til offentlige institusjoner eller lagt dem ned.

Telenor, derimot har både en omfattende forsknings- og utviklingsaktivitet i egen FoU-avdeling og utviklingsaktiviteter i forretningsområdene. Hva som rapporteres inn i de respektive telekom-selskapers årsrapporter, er det opp til hvert enkelt telekom-selskap å avgjøre, da det ikke finnes noen internasjonal standard for rapportering av denne typen virksomhet.

Vi har derfor hele tiden hevdet at disse tallene ikke kan sammenlignes. Ved å bruke telekom-selskapenes egne rapporter blir det som å sammenligne epler og pærer, og det er ut fra dette ikke grunnlag for å hevde at TeliaSonera bruker mer penger til forskning og utvikling enn Telenor, noe de også gjør!

Det er heller ikke tilstrekkelig bare å analysere telekom-selskapenes forsknings- og utviklingsaktivitet over en tre-års periode, og spesielt galt blir det når treårsperioden starter med internettbølgens desiderte topp-punkt i år 2000/2001, og i tillegg starte fra topp-punktet i 2000.

På denne tiden investerte telekom i nettkapasitet som var opptil 10 ganger større enn etterspørselen fra kundene., og da det ble satt i gang store utviklingsprosjekter som bar tydelig preg av overinvestering i forhold til markedets behov. Denne "festen" var dessverre også Telenor med på, men vi brakk imidlertid ikke nakken, som flere andre telekom-selskaper.

Vi har vi tatt lærdom av dette og fokuserer nå på prosjekter som i mye større grad tar hensyn til markedets behov. Telenors FoU-innsats, slik den fremkommer i årsrapporten for 2003, er derfor tilbake til 1998/1999-nivået.

Telenor har de to siste årene dreid sin forskningsaktivitet fra teknologifokusert til brukernær forskning i tettere samarbeid med innovative partnere. Det kommer vi til å forstette med. I tillegg vil vi i større grad investere i innovative teknologiselskaper utenfor Telenor som kompletterer vår innovasjons- og forskningsportefølje.

Vi fokuserer i mye større grad på å skape verdi av forskningen med vellykkede kommersialiseringer av nye tjenester i markedet.

Telenor ligger langt framme i utviklingsarbeidet og det ønsker vi å forstette med. Nye tjenester som betaling av produkter og tjenester med mobiltelefonen, eller forskningsprosjektet der mobiltelefonen benyttes som turistguide i Nidarosdomen, viser klart at vi kombinerer teknologier og skaper anvendelse sammen med teknologimiljøer i Norge, som ligger helt i verdensklasse.

I EU får Telenor tilslag på nær 50 prosent av prosjektene vi søker, mens gjennomsnitt suksessrate for andre aktører på disse prosjektene ligger på 15 prosent.

Med andre ord, vi satser på forskning og utvikling ved å fokusere og forbedre og sørge for vellykkede kommersialiseringer og internasjonalisering av suksessene. La oss heller fortsette debatten langs dette sporet og unngå å følge i Computerworlds feilspor.

Berit Svendsen
Konserndirektør for teknologi i Telenor