Telenor tåkelegger sin egen forskning

Telenor tåkelegger sin egen forskning

Konserndirektør for teknologi i Telenor, Berit Svendsen, fremhever at Computerworld er på feil spor. Dette sporet trives vi på.
Av Telenors årsregnskap for 2003 fremgår det lite av hva Telenor gjør med hensyn til forskning. Av de over hundre sidene er forskning omtalt noen få steder. Forskning synes derfor ikke å være et politisk budskap fra Telenor selv om hele it-bransjen måler sin forskningsinnsats i forhold til omsetningen.

De store it-produsenten brukte tidligere typisk tolv prosent av sin omsetning til forskning og utvikling. Siden har en rekke av dem redusert dette, men fortsatt er innsatsen over fem prosent. It-produsentene lever av å ha oppdaterte produkter, så de må utvikle og orientere seg om andres utvikling.

At Berit Svendsen ikke kommer med et eneste tall på forskning er ikke oppløftende. Den eneste begrunnelsen for dagens forskningsnivå er at man overinvesterte for tre år siden. Dermed er forskningsinnsatsen tilbake på nivået fra årene 1998/1999.

Av Telenors egne tall fremkommer det at det ble brukt 451 millioner kroner på forskning i 2003. Det tilsvarer 0,85 prosent av omsetningen. I 2002 brukte Telenor 531 millioner kroner på forskning. I 2001 915 millioner kroner.

I forhold til omsetningen er forskningen mindre i dag enn den var i 1998, siden omsetningen da var betydelig lavere.

Hvilken feil vi gjør i forhold til vurdering av Telenors forskning har vi vanskelig for å forstå. Hvilken feil vi gjør, som er den samme som Aftenposten, vet vi heller ikke.

I Ahlerts hjørne ble tall bevisst ikke brukt, bare en kommentar om at Telenor ikke når opp til kravet til OECD om 1,6 prosent forskningsinnsats, et tall heller ikke Norge når opp til. Da er det ikke oppløftende at ett av de sterkeste miljøene i Norge tilsynelatende ikke bruker mye på forskning.

At Telenor bruker mer til utvikling enn det fremkommer av de 451 millionene kronene til forskning tror vi på, men Telenor synliggjør ikke sin innsats. Da kan man ikke klage på at Computerworld synes innsatsen er begredelig.

Vi foretrekker å være på vårt gale spor. Det kalles forskningssporet. På veien vil det være en rekke stopp. Ett av de første vil være eVITA. Tidligere har vi hatt flere stopp på tungregning.

Telenor har en rekke pågående testprosjekter som er forskning, anvendt forskning, det vil si utprøving av mulig fremtidig teknologi og tjenester. Ett eksempel er VDSL (Very High Bit Rate Digital Subscriber Line) i Stavanger.

Om prosjektet er avsluttet eller hvilken status det har, er oss ukjent. At det er rett i nærhet av der hvor Lyse driver, er interessant. Det gir bekjente mulighet til å sammenligne.

Telenor bør ikke redusere sin forskning i lys av konkurransen. Telenor trenger å orientere seg om ny teknologi og hva den kan bidra til med hensyn til nye muligheter.

Ellers vil kundegrunnlaget på privat bli redusert i raskt tempo om en ti års tid hvor de fleste som har stått i kø for å få telefon, er døde eller pensjonert. De fleste tiltakene Telenor har gjort overfor ungdom har ikke hatt overdådig suksess.

Mot bedriftsmarkedet er det en rekke aktører. Felles for dem er at de benytter alternativ teknologi til det klassiske telefoninettet. Mobiltelefoni er ett eksempel, IP-telefoni er et annet. Telenor er god på mobiltelefoni, men har ikke gode nok tilbud til å opprettholde dagens markedsandel.

Høy kapasitet til en fornuftig pris, er et tilbud som svært få virksomheter har fått. Et behov er for sikkerhetskopiering av data. Ute i distriktene skriker de over hva det koster.

At Telenor klarer å irritere norske norske forskningsmiljøer er kjedelig. Det burde ikke være en jobb for forskningsmiljøet i Tromsø å lage et høyhastighets bynett for at de skal få utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

I Ole Petter Håkonsens tid som teknologidirektør, så Televerket det som helt vesentlig å bidra til forskning og utvikling på NTH. Betydelige midler ble brukt på forskningsmiljøet. Interessen for NTNU synes ikke å være like stor i dag. Muligens er svaret Delta 4.

Gjennomgår man Helge Godøs artikkel om Telenasjonen 2003 fra Petter Gottshalks bok om 8IT neste TI8, ser man klart hvorfor Telenor har et behov for å orientere seg og forske.

Spådommen om nærmere en million mobilabonnenter i 2003 var langt fra virkeligheten. Det var en bra spådom i 1993, men slike antagelser må hele tiden justeres i lys av etterspørselen. Det er for å møte etterspørselen at det må forskes.

"Hva slags telenasjon vil Norge bli? Og hva slags telenasjon ønsker vi at Norge skal bli?" Dette stilte Godø som de fundamentale spørsmålene. De er korrekte. De krever forskning.

Tiltroen til ISDNs etterfølger B-ISDN var stor for ti år siden. Selv Berit Svendsen har holdt foredrag om B-ISDNs fortreffeligheter. At vi ikke har B-ISDN i dag er sikkert ikke noen katastrofe, men Televerket så ikke behovet for å forske på IP brukt i telenettet.

Hva Godø oppsumerte helt riktig, er: -- det er grunn til å tro at markedene og forbrukerne i økende grad selv vil bestemme utviklingen av fremtidens telematikk-Norge. Dette betyr usikkerhet8.

Det er nettopp for å redusere usikkerheten at forskning, utvikling og utprøving, er nødvendig.

AHLERT HYSING ER FAGREDAKTØR I COMPUTERWORLD