Telenor vil forske mer

Telenor vil forske mer

Ip-konvergens og programvarebaserte tjenester gjør at forskning og innovasjon igjen skal prioriteres i Telenor.

Det er ikke mange år siden Telenors toppsjef Jon Fredrik Baksaas uttalte at det norske telemarkedet er så modent at det ikke er så mye en teleoperatør kan utrette her hjemme. I stedet rettet han blikket utover mot vekstpotensialet i unge mobilmarkeder.

Telenors aksjekurs viser at Baksaas har lykkes i å sette Tormod Hermansens og Arve Johansens planer om internasjonal vekst ut i livet. Baksiden av medaljen er at Telenors forskning og innovasjon har måttet lide.

- Etter de store investeringene på 1990-tallet og rett etter årtusenskiftet var vi nødt til å konsolidere, bekrefter Telenors utviklingsdirektør Ingvald Fergestad.

Må tenke nytt

Grunnleggende forskning og teknologiutvikling står fortsatt lavt i kurs på Fornebu. Ifølge Fergestad drives moderne tjenesteinnovasjon mer av brukerforståelse enn av teknologisk grunnforskning. Telenor vil derfor skape bedre helhet i innovasjonsprosessene.

- Vi kan ikke beholde vår posisjon hvis vi tenker konservativt. Innovasjon er viktig for konsernledelsen, understreker Fergestad.

Jon Fredrik Baksaas er selv styreformann i det som nå heter Telenor Research & Innovation. Utviklingsdirektør Fergestad er viseformann, mens sentrale folk som Morten Karlsen Sørby (administrerende direktør i Telenor Nordic) og Stig Eide Sivertsen (administrerende direktør i Telenor Broadcast) er blant styremedlemmene.

LES OGSÅ:

Målet er å snu den negative trenden som har preget Telenors forskningsmiljøer i flere år. Man skal ikke snakke med mange av Telenors forskere for å skjønne at det er en tung jobb. Mange er misfornøyd med at teknologikompetanse nedprioriteres.

Nesten en tredel av en forskerstaben, som engang talte 300 medarbeidere, er barbert bort.

Tjenesteutvikling

Men tegn tyder på at bunnen er nådd. Stillinger er lyst ut og nye forskere ansatt. Forskningsavdelingen teller nå drøyt 220 ansatte, inkludert forskningssenteret i Malaysia som ble opprettet i fjor.

Parallelt med nedskjæringen er fokuset blitt flyttet fra teknologi til tjenesteutvikling. Overgang ip-nett og konvergerte tjenester som skal være tilgjengelig på mange ulike plattformer, legger viktige premisser for forskningsavdelingens arbeid. Lokasjonsbestemte tjenester og nærfeltskommunikasjon (NFC, Near Field Communication) er andre stikkord.

- Terskelen for å lansere nye tjenester blir lavere når mer gjøres i programvare, sier Hans Christian Haugli, som siden 2004 har vært sjef for Telenors forskningsavdeling.

- Konvergensen gir oss nye konkurrenter og nye forretningsmodeller, som igjen betyr at innovasjon blir enda viktigere enn før, sier han.

Vanskelig å måle

Fergestad og Haugli slår tilbake mot kritikere som hevder at Telenor ikke driver med nyskapning, og hevder at vellykket innovasjon er en av grunnene til at Telenor har lykkes i utlandet. Og ifølge de to innovasjonsfolkene er Norge fortsatt et av de mest innovative mobilmarkedene i verden.

- For folk flest er det vi lanserer vanskelig nok, sier Fergestad, som etter å ha vært med på det mislykkede fusjonsforsøket mellom Telenor og Telia tok permisjon for å ta doktorgrad i filosofi om næringsliv og moral.

I likhet med de fleste andre teleoperatører i vestlige land overlater Telenor utvikling av ny maskinvare til utstyrsprodusentene. Da står programvare- og tjenesteutvikling igjen. Operatørenes utfordring er at tjenesteinnovasjon er vanskelig å måle. Derfor leter Telenor etter kriterier for å finne output, altså resultater, i stedet for å bare måle ressursene som brukes på forskning og innovasjon.

Pilotprosjekter

Telenors-innovasjonsfolk innrømmer at selskapet har en jobb å gjøre for å framstå som nyskapende utad. Problemet er at folk flest forventer stabile tjenester fra Norges eldste og største teleoperatør. Det er derfor vanskelig se for seg at Telenor vil lansere uferdige tjenester for å involvere brukerne i utviklingsarbeidet, slik Google blant annet gjør med sine programvaretjenester.

- Vi vil involvere brukerne mer i å teste ut nye tjenester. Men vi vil nok fortsatt først og fremst gjøre dette i pilotgrupper, sier forskningssjef Hans Christian Haugli.

Telenor har erfaring med å både være for tidlig og for sent ute med ny teknologi og nye tjenester, og tar nå mål av seg til å bli bedre på timing.

Unge brukere og unge utviklingsmiljøer er viktige for at Telenor skal kunne følge utviklingen. Forskningssamarbeidet PATS (Program for Advanced Telecom Services), hvor blant annet NTNU er med, er et av prosjektene som skal knytte Telenor tettere sammen med yngre teknologimiljøer.