Like mange spørsmål som svar

Et av de vesentlige spørsmålene ble stilt av professor Dohler fra King’s College på konferansens første dag. Hans påstand var at man må skille mellom det å trenge 5G og at det er et krav fra brukerne for å få 5G. Det ene er flott å ha og det andre er et spørsmål om hvem som skal betale gildet. Utfordringen var etter hans mening å få «trenge over til krav».At denne problemstillingen eksisterer ble gradvis klarere utover i konferansen. Det trengs å gjøres et solid arbeid når det gjelder å arbeide seg mot at 5G blir et krav og en nødvendighet. Dette kravet må i første omgang komme fra brukerne, altså industrisiden. Dette var en problemstilling som gjentatte ganger ble påpekt som sentral.

Hvem skal betale?

Det viste seg fort at finansiering av 5G ikke bare er problematisk, men man har ikke et helt klart bilde av hvordan dette skal gjøres. Det som var helt klart var at dette ikke er et økonomisk løft en teleoperatør kan klare alene. Hvordan man da skal finansiere det da er imidlertid noe mer uklart. Hvis man, som flere påpekte, anser 5G som en samfunnsoppgave, er det også naturlig at myndighetene kommer på banen. Det er også like naturlig, hvis man forutsetter at det er industrien og bedriftene som har den største nytten av et fremtidig 5G nett, at også disse kommer inn på finansieringssiden. Hvordan man skal få disse tre aktørene inn i et praktisk samarbeid finansielt fremstod imidlertid som en problemstilling ingen ennå har svaret på.Et annet sentralt spørsmål ingen helt hadde svaret på gjaldt selve implementeringen av 5G. Det ble sagt mye om å gå veien gradvis via 4G til 5G. Det ble også nevnt flere ganger at det også er et stort spørsmål om hvilken utbredelse man trenger for 5G. Skal dette være et by- og tettstedfenomen eller skal man starte en landsdekkende prosess. Det virket som en det var en generell enighet om at 5G ikke kommer til å bli et landsdekkende fenomen. Det vil rett og slett bli for dyrt.

Antenner og slikt

Når det gjelder kostandene forbundet med 5G er antenner, master og fiber helt sentralt. Man kan lære seg ordet antennefortetting like godt først som sist. Det er liten tvil om at 5G vil kreve en kortere avstand mellom antennene enn for eksempel 4G. Noe av poenget som kom frem under konferansen er at dette er en teknologi i rivende utvikling. Dermed er det som er en sannhet i 2018 ikke nødvendigvis den samme sannheten i 2020. 2020 er forresten året Telenor har sagt at det første 5G nettet vil være kommersielt tilgjengelig. Man har med andre ord rimelig dårlig tid.Denne antenneproblematikken og deres mulige løsninger ble behørig dekket av Claes Beckman fra Royal Institute of Technology, Fredrik Tufvesson fra Universitetet i Lund og Telenors egen Stein Erik Paulsen.  Problemet er at man ennå ikke vet helt hvilken løsning man går for og ettersom teknologien utvikler seg raskt kan det være problematisk å velge en løsning for fremtiden som ikke er moden nok.Antennefortetting bringer også med seg problemstillinger knyttet til finansiering. Jo tettere antennene må stå, jo mer fiber trenger man å føre frem til disse. I tillegg vil man ha probemene knyttet til hvor disse antennen skal stå. Dette siste er spesielt sentralt i byene. Man vet med andre ord ikke hvor mye fiber man trenger og må grave ned. I tillegg vet man ikke hvor mye mange huseiere man trenger å forhandle med når antennene skal plasseres. Konklusjonen er dermed at man på det nåværende tidspunkt ikke vet hva dette gildet vil koste og man vet ikke helt hvem som skal betale. Dette er et utgangspunkt som tydeligvis gir aktørene i denne utbyggingen en rimelig solid hodepine. Trøsten er at dette kun er et lite utvalg av problemstillingene som utbyggingen av 5G fører med seg. Med en uttalt åpning av nettet kommersielt i 2020 har man dårlig tid. At veien her kommer til å bli til mens man går er vel hevet over enhver tvil.