TEST: Samsung Series 5 Ultra: God og rimelig lettvekter

Samsung var tidlig ute med ultraportable i konsumentsegmentet. Med 5-serien har de fått et rimeligere alternativ.

Publisert Sist oppdatert

De siste månedene har ultraportable pc-er tatt en solid andel av pc-markedet. Det har vært mye fokus på blant annet Asus UX-serien, Acer Aspire S3 og Toshiba Z830 – og naturligvis Macbook Air. Ser man størrelse og teknologi disse pc-ene har, var det Samsungs Series 9 (900X3) som i fjor vår var først ute, ettersom Macbook Air på den tiden fortsatt var basert på Intels eldre Core 2-plattform.

Samsung Series 9 var på mange måter en særdeles god pc. For oss var det imidlertid et element som helt ødela totalinntrykket av pc-en. Samsung gikk på en blemme når det gjaldt implementasjonen av trådløst nettverk og både vi og mange brukere har hadde store problemer med ytelse og rekkevidde for det trådløse nettverket med Samsung Series 9. Ifølge Samsung skal 9-seriemodellene som selges i dag ha et annet antennedesign og annet wlan-kort enn når vi testet pc-en. Vi har ikke testet den nye varianten, men tilbakemeldinger fra brukere av maskinen på nettet er positive.

Samsung Series 5 er basert på den samme prosessorplattformen som 9-serien – og som de ultraportable pc-ene vi ellers ser mye omtalt for tiden. Dette er imidlertid ellers en pc som minner oss mer om Samsungs 7-serie i design og konstruksjon. Det er nødvendigvis ikke en dårlig ting – vi var generelt godt fornøyd med Samsung Chronos 7 da vi testet den i fjor høst. Sett opp i mot 9-serien er forskjellene naturlige for å få redusert prisen.

LES OGSÅ:

Bedre wlan på Samsung 9-serien

 

Ultrabook?

Samsung 5-serien inngår i segmentet av pc-er som i dag gjerne referes til som Ultrabook(tm). Ultrabook er et iniativ fra Intel som har en del grunnleggende egenskaper som pc-en skal oppfylle. Ut i fra det vi kan forstå har Intel etter hvert nå endret kravene for hva som skal til for at pc-en kan få et Ultrabook-klistremerke. Blant annet var det tidligere påkrevd at maskinene ble levert med SSD eller hybriddiskløsning og at vekten var under 1,36 kilo.

Spesifikasjonene er nå utvidet slik at også 14-tommers-pc-er kan godkjennes som Ultrabook – så lenge tykkelsen ikke overskrider 21 mm. Tykkelsekravet er 18 mm for 13,3-tommer-pc-er. I tillegg er det krav til blant annet minst fem timers batteritid, rask oppstart fra strømsparingsmodus og Intel Core i-serieprosessorer med maks 17 watt strømforbruk. Antallet prosessormodeller fra Intel som er godkjent under Ultrabook-spesifikasjonen er også økt. Blant annet har det kommet inn 1,4 GHz-modeller i Core i5-serien, mens det tidligere var krav om 1,6 GHz.

Endringene kommer trolig etter ønsker fra pc-produsentene. Det kan også virke som det ikke lengre er et krav om at pris for enkleste modell skal være under under 1000 dollar på det amerikanske markedet.

Vi ønsker ikke å legge for stor vekt på Ultrabook(tm)-«godkjenning», og bruker i stedet ultraportable-begrepet for segmentet – og her finnes det, og kan komme flere, gode pc-er som nødvendigvis ikke oppfyller Intels krav. Det kan være på områder som også er ubetydelig for mange – for eksempel om pc-en er ustyrt med Intels antityveri-teknologi. Om det tar åtte sekunder i stedet for maksimalt tillatte syv sekunder for oppstart fra dvalemodus trenger heller ikke være avgjørende i praksis for mange. Med det sagt, Samsung Series 5 omtales av Samsung som en Ultrabook og er så vidt vi kan forstå innenfor kravsspesifikasjonene.

LES OGSÅ:

TEST: Asus UX21E: Litt mindre - fortsatt best?

 

Under skallet

Samsung leverer 5-serien i flere forskjellige versjoner. Hos norske forhandlere ser det ut til å være tre varianter i skrivende stund. Alle tre modellene har Intels Core i5-2467M-prosessor med to kjerner på 1,6 GHz og 2,3 GHz TurboBoost-hastighet. Felles er også en 13,3-tommers LED-bakbelyst skjerm med 1366x768-oppløsning og matt skjermoverflate. Matt skjermoverflate er det mange som foretrekker. Det vanligste på pc-er rettet mot konsumentsegmentet er blank skjermoverflate. Blank skjermoverflate kan få farger og kontrast til å virke «sterkere», men en ulempe er at det lett blir refleksjoner på skjermen. I en del lysmiljø kan det være plagsomt. 1366x768-oppløsning er også det de fleste av konkurrentene har. Macbook Air 13" og Asus UX31E har imidlertid henholdsvis 1440x900 og 1600x900. Dette er skjermoppløsninger som øker prisen, men som mange foretrekker ettersom det gir større arbeidsflate. Vi hadde gjerne sett at 1600x900-oppløsning hadde vært tilgjengelig.

Skjermlysstyrken er oppgitt til 300 nits, hvilket er tett over det vi i praksis målte lysstyrken til. 300 nits er ikke så kraftig som Samsung Series 9, Asus UX31E og enkelte andre bærbare i dette segmentet, men det er en god lysstyrke som gjør at det blir litt bedre å benytte pc-en når man får direkte lys mot skjermen. Fargegjengivelse og egenskapene ellers for skjermen anser vi som relativt gode sett opp i mot segment og pris.

5-serien kan også leveres i versjon med 14-tommers skjerm, men vi har enn så lenge ikke sett denne på det norske markedet. Hovedforskjellen sett ut i fra spesifikasjonene er at 14-tommers-modellen har integrert optisk enhet og dedikert AMD-grafikkprosessor. Skjermoppløsningen er den samme.

For konfigurasjonsalterantivene til Series 5-modellene tilgjengelig i Norge i skrivende stund, er forskjellene så vidt vi kan se om pc-en er levert med 4 eller 8 gigabyte minne og om den har 128 gigabyte SSD eller 500 gigabyte harddisk kombinert med en 16 gigabytes SSD som fungerer som en hurtigbuffer for harddisken. For maskiner som er levert med 4 gigabyte minne er det mulig å oppgradere til 8 gigabyte via en enkelt minnesokkel plassert under et enkelt avtagbart deksel under pc-en. For flere maskiner i dette segmentet er det ikke mulig å oppgradere minnet.

Modellen vi testet var med hybridløsningen bestående av tradisjonell harddisk og 16 gigabyte SSD-hurtigbuffer. Denne er videre styrt av programvaren Diskeeper ExpressCache. Denne programvaren overvåker blant annet hvilke filer som er mest brukt og plasserer disse i hurtigbufferen slik at de kan leses inn raskere ved senere bruk.

Ytelsen i praksis er god. Prosessoren som her benyttes gir jevnt over god ytelse i vanlige oppgaver. Sett opp i mot pc-er med vanlig SSD faller ytelsen på noen områder noe bak. Vi kan imidlertid se ut i fra tester og merke ut i fra bruk av ytelsen for enkelte diskbaserte oppgaver blir raskere andre og tredje gang man utfører operasjonen. Ser vi også på disktestdelen av testprogrammet PCMark 7 var det omtrent en fordobling mellom første og andre programmet ble kjørt, og selv videre gjennomkjøringer ga små økninger etter hvert som SSD-hurtigbufferløsningen da inneholdt dataene. Likevel, resultatene for diskytelse i dette programmet er på det beste omtrent halvparten av hva vi ser med maskiner med vanlig SSD.

Oppgaver der man vil kunne merke at dette er en maskin med en litt tregere prosessor enn vanlige bærbare, vil i hovedsak være knyttet til "tallknusingsoperasjoner" - for eksempel enkoding av video eller musikk.