Tidenes 25 verste dataprodukter

Tidenes 25 verste dataprodukter

Det finnes dårlige produkter og det finnes produkter som er så ille at de gjør menneskeheten en bjørnetjeneste.

Den amerikanske utgaven av PC World har kåret de 25 verste teknologiproduktene gjennom tidene. Redaksjonen betegner kåringen som en slags gruppeterapi der man endelig fikk kanalisert sine største og mest minneverdige frustrasjoner på en fornuftig måte.

Det handler om å finne det verste av det verste - skrøpelige operativsystemer, maskinvare som aldri skulle forlatt fabrikken, applikasjoner som spionerte på oss og produkter med en laaang harang av skammelig yteevne og oppførsel til stryk.

Microsoft godt representert

I tillegg til de 25 øverst på vanære-lista, har PC World også satt sammen en ekstraliste over de som ikke nådde helt opp (ned..).

Mange av de aller dårligste av de dårligste ideene finner selvsagt aldri veien videre fra plantegningen. Det er likevel verdt å merke seg at alle de 25 på bunnlista her er relativt kjent produkter, mange av dem med mangfoldige dollarmillioner i markedsføringsbudsjett.

De er altså laget av folk som burde vite bedre. Tre av de ti på bunn (topp) er faktisk Microsoft-produkter. Tilfeldig? Neppe.

De aller verste

Hvem som troner aller øverst? Dette er en amerikansk kåring og bærer preg av det. Internettleverandøren AOL slår alle på denne skammens liste. I Norge kan det vel hende at enkelte andre internettleverandører ville hevdet seg..

Uansett: her er et utvalg av de verste av de verste:

1. America Online (1989-2006)

Hvorfor? Siden AOL oppsto på ruinene av en BBS kalt Quantum "PC-Link" i 1989, har selskapet servert brukerne utålelig dårlig programvare, utilgjengelige oppringingsnumre, grisk og grusom markedsføring, utilgivelig dårlig kundeservice, tvilsom fakturering og uhorvelige mengder søppelepost, til en altfor høy pris. America Online er fortsatt onlinetjenesten for folk som ikke vet bedre.

2. RealNetworks RealPlayer (1999)

"For at nettleseren skal vise neste avsnitt, må du laste ny programvare. Sorry, men fant ikke codecen. Du må oppgradere maskinen din."

Og så videre. Bortsett fra en slags David-rolle i kampen mot Goliats (Microsofts) mediespiller er det ikke så mye godt å si om Real Networks.

RealPlayer hadde en irriterende evne til ikke å kunne spille de formatene du valgte selv, den var frekk nok til å installere seg selv som standardspiller og forårsaket masse krøll ved å utdele en unik ID til hver bruker, spore lyttervanene og spre dem rundt uten å si fra..

3. Syncronys SoftRAM (1995)

SoftRAM ble solgt for 30 doller med det forlokkende budskapet om at progamvaren "doblet systemminnet".

På denne tiden kostet RAM minst 200 kroner for en megabyte, så det var et hyggelig budskap. Men alt SoftRAM egentlig gjorde var å utvide størrelsen på mellomlageret.

Selskapet ble meldt inn for handelsmyndighetene og slått konkurs i 1999. Ingen har savnet dem siden.

PS. Også The Hall of Stupid IT Products har denne på lista.

4. Microsoft Windows Millennium (2000)

Kanskje den aller verste versjonen av Windows - i alle fall etter Windows 2.0.

Windows Millennium Edition (også kalt Me, eller Mistake Edition) var oppfølgeren til Windows 98 SE.

Det var vanskelig å installere og kjøre det, vrient få det til å fungere sammen med annen maskinvare eller programvare, og vanskelig å skru det av. Ellers virket det helt fint.

En fin ting var at Me innførte systemgjenoppretting. Problemet var at også filer du ikke ønsket å se igjen ble gjenopprettet, for eksempel viruset du nettopp hadde slettet.

Noen som husker år 2000-problemet, også kalt Millenium bug? Dette var den egentlige bugen.

5. Cd-er fra Sony BMG Music (2005)

Når du setter en cd inni din pc, bør du slippe å bekymre deg for at maskinen skal forvandle seg til en lekegrind for hackere.

Men det er nettopp hva som skjedde med cd-ene fra Sony BMG i 2005.

Den lemfeldige kopibeskyttelsen installerte såkalt rootkit-programvare som ikke kunne sees verken av antivirus eller anti-spionprogrammer. En hvilken som helst middels kodesabotør kunne bruke rootkit-en til for eksempel å gjemme en tastlogger for å fange opp kontoinformasjon eller installere en trojaner for å gjøre pc-en til en zombie.

Mer enn en halv million brukere fikk pc-en sin smittet av cd-ene. Kundene fikk refundert penegene og erstatet cd-ene. Et massesøksmål ble ordnet ved forlik.

Men dette var noe helt nytt. For er det ikke Microsofts oppgave å gjøre pc-ene sårbare for hackere?

6. Disney: Løvenes konge (cd-rom 1994)

Første møte med den blå skjerm (blue screen, velkjent Windows-fenomen, red.anm.) for tusenvis av unger. Masse krøll med en ny grafikkmotor (WinG) fra Microsoft.

7. Microsoft Bob (1995)

Bob, bob bob.. Skulle være et "sosialt grensesnitt " for Windows 3.1. Bob så ut som en rotete stue full av klikkbare objekter, med festlige hjelpere som Chaos the Cat og Scuzz the Rat.

Prosjektet forsvant i snøraset rundt Windows 95-lanseringen, men arven bæres videre den dag i dag i form av de enerverende små binders-trynene i Office-programmene.

Bob reiste en rekke spørsmål. Var det for eksempel tilfeldig at smilefjes-ikonet liknet mer enn en anelse på Bill Gates selv?

8. Microsoft Internet Explorer 6 (2001)

Full av funksjoner, lett å bruke og en åpen invitasjon til all verdens kodesabotører og nettvandaler. Internet Explorer 6.x er trolig planetens minst sikre programvare.

Hvor usikker? Jo, så usikker at et de fremste sikkerhetsorganene i verden, U.S. Computer Emergency Readiness Team (CERT) juni 2004 tok det uvanlige skritt å be pc-brukerne om å bruke en hvilken som helst annen nettleser enn IE.

Grunnen akkurat da var at IE-brukere som hadde forvillet seg inn på feil nettsted, kunne bli smittet med tastloggerne Scob eller Download.Ject, som kunne brukes til å rappe passord og annen personlig informasjon.

Både før og siden har det kommet så mange advarsler med påfølgende rettelser at selv den mest årvåkne it-journalist trenger minst en trippel dobbel-espresso for å finne ut om det er en ny eller gammel nyhet når meldingen om nye lekkasjer kommer. For de kommer igjen. Og igjen. Og igjen.

9. Pressplay og MusicNet 2002

To lysende illustrasjoner på hvorfor fildeling er blitt så populært.

Disse to tjenstene hadde full backing fra flere store plateselskaper. Pressplay tok 15 dollar i måneden for "lytterett" til 500 låter i dårlig lydkvalitet. I tillegg kunne du laste ned 50 låter og brenne 10 låter på cd.

Kanskje ikke en så dårlig deal, men du kunne ikke laste ned alle låtene, og slett ikke mer enn to låter fra hver artist....

Lastet du ned en låt fra MusicNet (10 dollar for 100 låter), hadde den en variget på 30 dager...

10. Ashton-Tate dBASE IV (1988)

Dette databaseprogrammet eide nesten 70 prosent av databasmarkedet for pc-er på slutten av 1980-tallet. Ashton-Tates flaggskip var en uhyggelig treg sak med utallige programfeil til skyhøy pris. På ett år raste markedsandelen til 40 prosent, og selskapet ble kjøpt opp av Borland som ganske snart parkerte produktet i museumsgarasjen.

Her er nr. 11-25 på lista

11. Priceline Groceries and Gas (2000)

12. PointCast Network (1996)

13. IBM PCjr. (1984)

14. Gateway 2000 10th Anniversary PC (1995)

15. Iomega Zip Drive (1998)

16. Comet Systems Comet Cursor (1997)

17. Apple Macintosh Portable (1989)

18. IBM Deskstar 75GXP (2000)

19. OQO Model 1 (2004)

20. DigitalConvergence CueCat (2000)

21. Eyetop Wearable DVD Player (2004)

22. Apple Pippin @World (1996)

23. Free-PC-com (1999)

24. DigiScents iSmell (2001)

25. Sharp RD3D Notebook (2004)

 

De som ikke nådde helt opp (ned)

 

Apple Newton MessagePad (1994)

Apple Puck Mouse (1998)

Apple Twentieth Anniversary Macintosh (1997)

Circuit City DiVX DVD (1998)

Concord Eye-Q Go trådløst digitalkamera (2004)

Dell SL320i (1993)

Motorola Rokr E1 (2005)

3Com Audrey (1999

Timex Data Link Watch (1995)

WebTV (1995)

Les mer om tidenes 25 verste teknologiprodukter her.