Til kamp mot husmannsånden

Til kamp mot husmannsånden

Universitetet i Oslo vil ha innovasjon frem i lyset. I januar begynner de første studentene på et toårig masterprogram for å få mer selvtillit.
I januar 2005 skal de første studentene ta fatt på den toårige masterutdannelsen innen innovasjon og entreprenørskap. Masterutdannelsen bygger på Gründerskolen som er et samarbeid mellom fire universiteter og flere høyskoler og har nå kjørt i fem år.

Siden oppstarten av dette studieprogrammet er over 300 studenter uteksaminert. Gründerskolen er et tre måneders semester hvor undervisning er kombinert med et opphold i enten i Boston, San Francisco, Singapore eller Shanghai, hvor studentene også har jobbet i små gründerbedrifter.

Styrker satsing

Ifølge Nils Damm Christophersen, professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), har 40 prosent av de uteksaminerte studentene vært involvert i gründerbedrifter etter studiet.

-- Dette er vi fornøyd med, tatt i betrakning at det også er et betydelig jobbmarked i større og etablerte bedrifter, sier Christophersen.

UiO styrker nå derfor sin gründersatsing ved å etablerer Senter for entrepenørskap som vil fungere som en paraply over Gründerskolen og det nye mastersstudiet. Masterstudiet vil bygge på günderskolen, men vare i to år. Christophersen ønsker seg personer med tre år eller mer på studiebenken, og i første omgang ønskes folk med it- eller biotek-bakgrunn velkommen.

-- Målet med masterstudiet er å få studentene til å ønske å skape noe ut fra sitt fag, enten du er medisiner, arkitekt, biolog, teknolog eller agronom, sier professor Christophersen.

Økonomer ingen adgang

Masterstudiet vil skille seg ut fra samarbeidsprosjektet Gründerskolen hvor også økonomer fikk tilgang. Nils Damm Christophersen sier at de ønsker mer substans i ideene rundt biotek og it og at det er spesielt universitetet som trenger mer fokus på nyskapning og pågangsmot.

-- Vi førsøker å endre kulturen i det akademiske Norge, sier han.

-- Det er ikke økonomene som nødvendigvis har de beste forretningsideene, sier professoren.

Senter for entrepenørskap skal knytte seg tett til nystartede Birkeland Innovasjon som er et aksjeselskap i randsonen av akademia, og som vil etablere et fond som skal gi støtte til kommersialisering av ideer som kommer fra studentene.

-- Vi ønsker å skape en gründerånd og lære stundentene om å kjenne risiko, for at de skal tørre å satse. Med Birkeland Innovasjon vil vi også kunne hjelpe de på vei med konkrete ideer, sier Christophersen.

-- Men for mye kunnskap om kontantstrømsanalyse og risiko, kan vel også gå ut over pågangsmotet til en potensiell gründer?

-- He he, det kan man si. Men vi har sett at spesielt utenlandsoppholdet har bidratt til økt selvtillit hos studentene. De fant ut at de hevder seg i det store utland. Og bevist at man ikke behøver å ha lært gründerkultur fra en far eller onkel.

-- Men gründerånden ligger vel mer eller mindre latent hos et fåtall?

-- Joda, men vi skal ikke tvinge folk å bli gründere, bare gi dem et stimulus. Å drive produktutvikling, nyskaping og ha pågangsmot er også noe større og etablerte bedrifter vil ha nytte av, avslutter Nils Damm Christophersen.