Tilbyr hjelp til åpne valg

Tilbyr hjelp til åpne valg

For mange er det bortkastet tid å prøve fri programvare. Men innen integrasjon er det mye å hente for mange.
Et av hovedproblemene for bedrifter som kan tenke seg å ta i bruk frie alternativer til kommersiell programvare, er selve vurderingen. De fleste har en god eller mindre god blanding av applikasjoner såvel som operativmiljøer.

Escienza, et konsulentfirma basert i Vika, Oslo, har utviklet en egen metode for å analysere programvareporteføljen, slik at du lettere kan ta beslutninger angående bruk av fri programvare.

En solid bakgrunn i Linux- og open source-verdenen gir nok grunn til å tro at folk som David Elboth, forfatter av en rekke bøker om Linux, og Stefano Ciccarelli, mangeårig ekspert på Unix og Linux, vil være rimelig forutinntatte når de rådgir bedrifter om åpen kildekode.

Men ikke nødvendigvis.

-- Jeg vet ikke hva de bruker, men sett at Statistisk sentralbyrå brukte mye tung og avansert Excel. I slike tilfeller er det ingen ting å hente på en utskiftning, sier Stefano Ciccarelli.

Holdningsendring

Han og Elboth er to av 17 ansatte i dette rådgivningsfirmaet som lever av å evaluere og legge opp systemarkitektur og -styring, it-government og driftsrammeverk. Men ikke drift.

Mye av arbeidet går også på endringsledelse. De er veldig opptatt av å få fram at de kan snakke med både teknologer og økonomer. Hovedanliggende er altså å evaluere bruk av fri programvare, hvorvidt det lønner seg, om det er strategisk, praktisk mulig og nyttig.

Ifølge Elboth har det skjedd en klar holdningsendring med hensyn til åpen kildekode.

-- Folk begynner absolutt å vurdere open source, og man har oppdaget at også går an å bruke slike applikasjoner på Windows-plattformene, sier Elboth.

Fri EDI

Escienza er forsiktige med å gi generelle råd, all den tid virkomheten er bygget på spesielle råd, men har likevel noen interessante funn. Ett er at EDI (Electronic Data Interchange - fortsatt den vanligste "motoren" for utveksling av digital bedriftsinformasjon, red. anm.)er som skapt for åpen kildekode. Grunnen er logisk, om ikke innlysende for de fleste av oss.

-- I alle slike systemer er det alltid en stor mengde tilpasninger som må gjøres. Det er ofte enorme beløp å spare på å slippe å betale programvarelisenser hver gang man må endre eller oppgradere slik programvare, sier Stefano Ciccarelli.