Tingenes internett

Tingenes internett

Full nytte av radiobrikker får vi først når produktinformasjonen kan hentes fra databaser tilknyttet internett.
Teknologien som ligger til grunn for RFID er gammel. Allerede under andre verdenskrig ble radiobrikker benyttet for å identifisere kampfly. Og rundt omkring i verden finnes det en rekke lukkede løsninger hvor radiobrikker brukes for å identifisere fysiske enheter.

Her i Norge bruker Statoil radiobrikker for å finne igjen containere. En rekke europeiske jernbaneselskaper bruker slike brikker til å gjenfinne jernbanevogner som er kommet på avveier i jernbanenettet. Og innen post- og pakkesporing brukes radiobrikker for å kunne fortelle kundene hvor langt pakkene er kommet til enhver tid.

Bakgrunnen for at radiobrikker igjen er kommet høyt på dagsorden, er at standardiseringsarbeidet er kommet et viktig stykke videre. Det gjelder selve teknologien, som valg av radiofrekvenser og brikketyper, noe som gir større volumer og lavere priser. Vel så viktig er det at organsiasjonene som holder orden på strekkodesystemet, har etablert internasjonale ordninger for radiobrikker.

Nummmer

EAN Norge administrerer bruken av strekkoder i Norge slik at ulike varetyper kan skilles fra hverandre. Dette er grunnlaget for at strekkodene legger riktig pris inn i kasseapparatet når varene skannes i optiske lesere.

Internasjonalt har EAN International og amerikanske UCC har vedtatt å gå videre til det som skal bli neste generasjon produktidentifikasjon, EPC (Electronic Produduct Code). Med EPC har ikke bare hvert vareslag sin kode, men hver eneste produktenhet sitt nummer.

Organisasjon EPCglobal er etablert for å holde på de 1,3 x 10

16 unike numrene som kan tildeles hvert år. Det er dette systemet som gjør at produktene kan bli entydig identifisert gjennom alle ledd fra produksjon til kunde. Radiobrikken som er festet til produktene vil bare inneholde et nummer, og ikke selve informasjon om produktet. Ved hjelp av et slags "produktenes internett" skal relevant informasjon hentes fra nettet basert på den unike radiobrikken. Amerikanske Verisign er tildelt oppgaven med å være toppdomene i et system som ligner på internetts DNS (domain name server).

Mye på plass

En av grunnene til at forhåpningene til radiobrikker er skyhøye i mange miljøer, er at mye av den nødvendige infrastrukturen er på plass. Mens internettbutikkene spratt opp som paddehatter på slutten av nittitallet, la dagligvarebransjen sten på sten for å etablere bakenforliggende dataløsninger som kan danne grunnlaget for framtidens butikk.

Så selv om vi som kunder ikke ser de helt store endringene i butikken der vi kjøper vår daglige mat, har det skjedd store endringer it-messig.

Det er likevel er det er gigantisk skritt å innføre et globalt system for radiomerking av produkter. Antallet transaksjoner er enormt. Og siden en slik løsning vil være forretningskritisk i ordets rette forstand, må den være ekstremt robust.

Radiobrikker i sine nye form er på spedbarnstadiet. Sannsyligvis vil det gå noen år før den jevne forbruker merker noe forskjell. I mellomtiden står it-industrien overfor store utfordringer og overfor et stort ubenyttet inntjeningspotensial.

Framtiden vil vise om det er kundene eller leverandørene som har mest å tjene på at radiobrikker innføres i stor skala.