Tøffere tider for opphauset telemedisinforskning

Tøffere tider for opphauset telemedisinforskning

Skyhøye forventninger. Intern uro og ekstern kritikk. Etter 11 år med oppbygging av telemedisinmiljøet i Tromsø merker gründeren og gudfaren Steinar Pedersen at ting ikke går like smurt.
Det var de lange talers kveld. Champagneglassene ble flittig brukt og stemningen var høy. 16. september i fjor ble lederen for Nasjonalt senter for telemedisin (NST) hyllet på en bankett i forbindelse med den årlige internasjonale telemedisinkonferansen i Tromsø.

-- For ti år siden var det få andre enn Steinar Pedersen som trodde på telemedisin. I dag er tankene hans blitt kopiert til en rekke sykehus og legekontorer?- ikke bare i Norge?- men også i flere andre land, sa en amerikansk telemedisinekspert til den festkledde forsamlingen.

På konferansen deltok rundt 360 telemedisineksperter fra 35 land.

-- Uten Pedersens enorme innsats hadde ikke Tromsø vært en av de viktigste møteplassene i verden for utbredelse av telemedisin, sa en annen utenlandsk ekspert.

Kjent av alle

Steinar Pedersen er gudfaren innen norsk telemedisin. Han liker ikke betegnelsen, men de 110 ansatte på NST vet at Pedersen er mannen som sørget for at Tromsø ble et sentrum for moderne telemedisin. Nasjonalt senter for Telemedisin ble i 2002 utnevnt som det første samarbeidssenteret for telemedisin av?Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Steinar Pedersen er på fornavn med mange av verdens helsetopper. WHO-direktør Steffen Groth og FN-organisasjonens helsekontakt Irma Velazgues sa til Computerworld i sommer at de vil bruke Nasjonalt senter for telemedisin mer aktivt i forbindelse med nye e-helse-prosjekter rundt i verden.

Mandag denne uka var Pedersen i Paris for å få til mulige avtaler med ESA Space Agency. Tirsdag var han i møter i Brussel. Det er planen at alle EUs helseministere skal til Tromsø neste sommer i forbindelse med den 12. internasjonale telemedisinkonferansen i ishavsbyen. Søndag kommer den kinesiske helseministeren til NST.

Steinar Pedersen er blitt en telemedisinsk globetrotter på stadig jakt etter nye politiske allianser og mulige forskningskontrakter, og det er blitt brukt store ord i forbindelse med NSTs mange internasjonale prosjekter.Leger, sykepleiere, forskere, ingeniører og it-folk fra hele verden har valfartet til Tromsø for å ta del i det som kan bli fremtidens telemedisin.

Strammer til

De siste årene har norske samfunnstopper som Erna Solberg og Dagfinn Høybråten vært på besøk for å lære. NST-ledelsen har hele tiden ønsket å misjonere om fortreffelighetene med moderne telemedisin samt indirekte å be om mer penger til forskningsprosjekter.

Men det begynner å hardne til i det åpne kontorlandskapet til NST i Forskningsparken i Tromsø, som ligger et steinkast fra en av eierne, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er nemlig oppsigelser på gang.

Foreløpig er det snakk om fire administrative stillinger i forbindelse med at NST er blitt samlokalisert etter å ha holdt til i fire forskjellige kontorbygg på Tromsøya. Ingen i ledelsen kan gi garantier for at ikke flere ansatte kan bli rammet. Ifølge Steinar Pedersen er 20 personer ansatt på engasjement i NST. De fleste av disse er forskere.

Misnøye internt

Flere ansatte som Computerworld har snakket med sier de ikke er fornøyd med forholdene ved NST. Forskerne, som ikke vil stå fram med fullt navn, sier at de bruker opp til to tredeler av sin tid på å søke etter mer forskningsmidler. Dette er penger som enten hentes via eierne eller hos eksterne foretak og institusjoner.

Riset bak speilet er at dersom de ikke klarer å hente inn nok eksterne prosjektpenger, ryker de ut av NST. Etter det Computerworld får opplyst av forskerne så er mellom 60 og 70 prosent av forskningen ved NST oppdragsfinansiert.

-- Jeg kan ikke bekrefte de tallopplysningene, men det høres ikke helt usannsynlig ut, sier informasjonssjef Hilde Pettersen.

Pettersen bekrefter at 2004 har vært et spesielt år når det gjelder innsamlingen av forskningsmidler. I fem måneder har store deler av staben ved NST benyttet tida til å skrive søknader for å få penger til nye prosjekter.

-- Dette er tid vi normalt kunne ha brukt til samfunnsnyttige forskningsprosjekter. Vi er ikke fornøyd med den situasjonen vi er inne i, sier Steinar Pedersen til Computerworld.

Søking tar all tid

En nyordning har nemlig ført til at NST nå må søke om penger de selv tidligere har vært å skaffe til veie. Dette skjer via noe som heter Telemedisinsk utvalg, som består av eierne, samt institusjoner som Universitetssykehuset i Nord-Norge og Helse Nord.

-- Søknadsordningen er tungrodd, meget tidkrevende og en tanke irriterende. Til tross for at vi har et nasjonalt ansvarsområde må vi nå søke etter FoU-penger på lik linje med eksempelvis en vanlig lege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, sier Pedersen.

NST-ledelsen vil ha gjort om på denne ordningen, og følge Pedersen skal pengesaken opp på styremøter og i diverse utvalg i løpet av oktober og november.

Få konkrete resultater

Målet til Pedersen er han ønsker at NST skal få et eget og selvstendig styre som kan jobbe hundre prosent for telemedisinsenteret. Slik er det ikke i dag. 8Alle8 de viktigste helseinstitusjonene, politikerne og eierne har nemlig en mening og oppfatning hva NST skal være eller ikke være.

Ifølge Pedersen og andre NST-ansatte skaper dette et enormt forventningspress og ikke så rent få misforståelser mellom det offisielle Norge som er lokalisert i Oslo og telemedisinekspertene i Tromsø.

Kritikken mot NST-ledelsen går ut på at telemedisinsenteret ikke har kunnet vise til nok konkrete resultater.

For et par år siden viste en undersøkelse at telemedisinere ikke kunne bevise at telemedisin vil gi et billigere, men like godt helsevesen. Forskerne Ivar Sønbø Kristiansen og Peter Bo Poulsen har hevdet at telemedisinmiljøene må nå komme seg ut av idealismen og inn i realismen.

-- Etter min mening skal vi først og fremst produsere endringsledelse, slik at vi får hele helse-Norge til raskt å ta i bruk moderne telemedisin. Enn så lenge så har dette skjedd i Nord- og Midt-Norge. Nå følger resten av Norge etter, ettersom helsenettet skal bygges ut overalt. NST skal dessuten være et telemedisinsk vindu ut mot det som skjer i resten av verden. Og dette er oppgaver som kan være vanskelig å måle. Men når du ser på hva vi har oppnådd på 11 år, så mener jeg vi har lykkes, sier Pedersen.

Lite å rope hurra for?

Fiskeriforskningen ved Universitetet i Tromsø har pågått i 30 år. Dette har resultert i en rekke knoppskytingsbedrifter, som består av tidligere studenter, ansatte og private aktører som har villet kommersialisere forskningsprodukter og tjenester. I slutten av 1980-årene var det et 40-talls slike bedrifter.

Når det gjelder telemedisin, er bildet totalt annerledes. Den nasjonale telemedisinforskningen har offisielt pågått i 11 år, men har i realiteten vært hjertebarnet til Steinar Pedersen siden slutten av 1980-årene.

På alle disse årene har det kun blitt etablert to ) tre spinn off-bedrifter, som det så fint heter. Dette er Risco, Well Diagnostics og Imed. I tillegg har NST-miljøet indirekte æren for at Norsk Helsenett ble etablert forrige fredag. Denne nye organisasjonen skal sørge for at alle legekontorer og sykehus i de fem helseregionene får nettaksess.

-- Er ikke dette litt lite å rope hurra for, Pedersen?

-- Det kan du nok si, men vi har konsentrert oss om å drive kommersiell forskning slik at vi kan tilby storsamfunnet bedre og raskere telemedisinske tjenester og løsninger. Jeg ser ingen grunn til at det er negativt å drive med oppdragsfinansiert forskning. På mange måter gjør det oss bedre og mer resultatorienterte, enn tilfellet villet ha vært med ordinær forskning.

Mye upløyd mark

-- Enkelte kritikere har hevdet at den nasjonale telemedisinforskningen i Tromsø er både underernært og feilmedisinert. Stemmer det?

-- Alle som driver med prosjektbasert forskning kan vel mene at man er underernært med tanke på økonomiske midler og bemanningsressurser. På noen områder så har vi vel vært feilmedisinert. Men husk at telemedisin i stor grad upløyd mark. Det er svært få som har gjort noe tilsvarende før. Noen ganger så pløyer og sår man feil. Men poenget er at jeg og resten av kollegene mine ved NST lærer hele tiden av de feil vi begår, sier Pedersen.

Telemedisingründeren vet ikke hvor lenge han vil lede NST.

-- Ingen leder bør sitte for lenge. Men jeg har foreløpig ingen planer om å hoppe av. Jobben er ikke gjort. Forskning innen telemedisin har utvilsomt forbedret tilgangen på helsetjenester. Bruk av denne type teknologier er bare i startgropa. Det meste ligger foran oss, avslutter Steinar Pedersen.