Tre fylker prøver ip-telefoni på åpen kildekode

Tre fylker prøver ip-telefoni på åpen kildekode

Tre fylkeskommuner skal trene opp it-selskaper til å levere ip-telefoni basert på åpen kildekode.

Buskerud, Telemark og Vestfold skal bruke ip-telefoni basert på åpen kildekode til å fremme næringsutviklingen i de tre fylkene.

 

Fylkeskommunene starter opp et program som foreløpig skal hjelpe syv bedrifter til å justere sin forretningsmodell og gi dem kompetansen som skal til for å betjene store kunder, som fylkeskommunene selv og videregående skoler.

 

- Jeg kommer fra it-sektoren og har sett meg lei på at det alltid er snakk om veier og turisme og annen tradisjonell næring når det snakkes om næringsutvikling. Noe må gjøres i it-sektoren, sier spesialkonsulent i it-seksjonen ved Buskerud Fylkeskommune Bjørn Venn.

 

- Grunnen til at vi har valgt ip-telefoni er at det er der de største gevinstene ligger.

 

Billigere

 

Venn forteller at det er en drivkraft at de selv kan nyte godt av billigere telefonitjenester etter hvert, men at det viktigste er å bidra til å få en næringskraftig region og støtte vekst i næringslivet.

 

Bedriftene som fylkeskommunene skal ta for seg kommer fra it-sektoren og telekombransjen.

 

- Tanken er at vi i fellesskap skal få frem en hussentral-løsning basert på åpen programvare. Jeg er av den oppfatning at hussentralen er ikke død, sier Venn.

 

Disse bedriftene skal gå sammen om å utvikle og engasjere seg i open source-miljøene i den store verden. De skal sluttføre en del prosjekter som gjør at de får en komplett hussentral. Da skal de samarbeide om å etablere en hussentral med utgangspunkt i Asterisk.

 

Flere kommuner 

 

Venn forteller at de jobber nå aktivt i markedet med å få flere kommuner til å ta Asterisk i bruk. Venn skal treffe 11 kommuner på Sørlandet i begynnelsen av desember for å diskutere en slik satsning.

 

Like etter skal han i møte med en rekke kommuner i Troms om det samme. I Troms kan det også bli aktuelt å starte et tilsvarende kompetanseutviklingsprogram for å utvikle leverandører.

 

Etter at hussentralen er klar skal prosjektet ut å konkurrere på det åpne markedet.

 

- Våre behov skal ut på anbud på vanlig måte, men målet er at disse bedriftene som er med skal være konkurransedyktige. På den måten kan vi få inn rimeligere løsninger med fri programvare i offentlig sektor som er i tråd med sentrale myndigheters ønsker, sier Venn.

 

Studier av fri programvare

 

Venn håper at de har klart å spre næringsutviklingsprogrammet til en tredjedel av alle norske fylker i løpet av de neste åtte, ni årene. Han har også en ambisjon om å innføre studier av fri programvare i halvparten av de norske høyskolene.

 

- Fri programvare har tapt terreng i høyskolesystemet og det må vi gjøre noe med. Vi øsnker å få til både ordinære studier og etterutdanning, sier han.