Tror ikke på stor effekt

Tror ikke på stor effekt

Som ett av 15 land har Norge nå undertegnet en internasjonal handlingsplan for bekjempelse av søppelpost. Til liten nytte.
Hittil i oktober er vi blitt spammet like mye som vi ble i løpet av hele januar og februar i år. Sju av ti e-postmeldinger er spam, ifølge analyseselskapet MessageLabs.

Nå har Norge undertegnet handlingsplanen "London Action Plan on Spam". Angeliqua Ramming, markedssjef i det norske sikkerhetsselskapet PDI, tror ikke vi kan forvente store resultater av handlingsplanen, ifølge en pressemelding. - Vi skal selvsagt ikke glemme det symbolske i at 15 til dels viktige land nå vil samarbeide for å bekjempe spam, men av erfaring vet vi at slike tiltak sjelden hjelper noe særlig, sier Ramming.

Hun viser til den amerikanske antispamloven "Can-Spam", som trådte i kraft for snart et år siden. Siden den gang har den elektroniske søppelposten firedoblet seg på verdensbasis. Spamfrekvensen har også steget kraftig, fra fire av ti e-poster i desember 2003 til sju av ti e-poster i dag. - Slike tiltak virker absolutt ikke avskrekkende på de som sender spam. Fristelsen for å tjene lette penger gjør opp for frykten for å bli tatt, konstaterer Ramming. Land som USA, Storbritannia, Australia og Sverige har sluttet seg til handlingsplanen, men Ramming påpeker at en stor del av søppelposten kommer fra, eller via, land som Kina og Russland.

- Disse landene er ikke med på dette initiativet, og da forsvinner mye av muligheten til å finne og straffe spammerne, sier hun.

Men selv om land og regjeringer ikke kan gjøre så mye for å påvirke mengden med søppelpost, er det faktisk noe både privatpersoner og bedrifter kan gjøre for å redusere spamplagen i sin egen e-postboks, argumenterer hun. Som å installere sikkerhetsprogrammer, ikke oppgi e-postadressen sin på nettet og, ikke minst, aldri kjøpe fra spammerne.