Tvist om domenenavn i Norge

Tvister om domenenavn registrert under .com, .net og .org avgjøres av organisasjonen ICAAN. Det norske domenet .no administreres av NORID, men NORID har ingen kompetanse til å avgjøre tvister.
Etter hvert som bruk av internet har økt som markedsplass har antall tvister om domenenavn økt tilsvarende. I Norge er det NORID som administrerer .no domenet, men de har ingen kompetanse til å avgjøre tvister. Tvister om domenenavn avgjøres av de ordinære domstoler, som oftest ved bruk av varemerkeloven og markedsføringsloven. I Norge har det hovedsaklig vært reist krav om midlertidig forføyning for de ordinære domstoler. Den krenkede part kan ved bruk av midlertidig forføyning få rettens medvirkning til å stanse urettmessig bruk av domenenavn, dersom vilkårene for dette er tilstede. Av de mer kjente saker de seneste årene kan nevnes tvist om domene til Carlsberg, Lego og nå nylig Google. Utfallet av sakene har vært forskjellig. I sistnevnte sak fikk Google ikke medhold i sitt krav om midlertidig forføyning.

Disse rettsavgjørelsene har liten rettskildemessig vekt fordi de, som det ligger i navnet, er midlertidige avgjørelser. Det er likevel uvanlig at disse avgjørelsene prosederes videre i rettssystemet. En part som krenker en annens rett til domenet opphører som regler med å gjøre dette når de får en midlertidig forføyning mot seg.

Tvister om domenenavn avgjøres ofte av reglene i varemerkeloven. Rett til varemerke har den virkning at ingen andre enn rettighetshaveren kan bruke samme kjennetegn for sine varer. Dette gjelder også kjennetegn som er egnet til å forveksles med varemerket, men varekjennetegn anses bare egnet til forveksling hvis de gjelder varer av samme eller lignende slag. Unntatt fra dette er den såkalte 8kodak8- regelen for varemerker som er spesielt kjent ) varemerket gir her beskyttelse også mot bruk av merket i forhold til leverandører av andre varer. Man kan for eksempel ikke kalle en sigar for Rolex.

Markedsføringsloven inneholder også regler som kan komme til anvendelse i tvister om domenenavn. Både den alminnelige bestemmelse om at det ikke må foretas handling som strider mot forretningsskikk næringsdrivende i mellom og bestemmelsen om villedende forretningsmetoder og etterligning av annens produkt kan komme til anvendelse.

Norske domstoler kan gi en part medhold i at et domenenavn skal slettes uten innehavers samtykke, dersom vilkårene for dette er tilstede. Domstolen har derimot ikke hjemmel til å pålegge domenenavnet overført til rettmessig eier. Det finnes flere eksempler i rettspraksis hvor domstolen har bestemt at overføring av domenenavnet skal skje, noe domstolen neppe har hatt hjemmel til å gjøre. Dersom domenet på rettens oppfordring blir slettet faller det i det fri og kan registreres av andre som heller ikke har rett til bruk av domenenavnet. Dette er uheldig og det riktige bør være at retten bestemmer at domenenavnet skal overføres til rettmessig eier. NORID har derfor foreslått å endre sitt regelverk slik at domstolen kan pålegge urettmessig innehaver å overføre domenenavnet til rettmessig innehaver.