Hvor mange fingre vil du gi?

Hvor mange fingre vil du gi?

LEDER: Når biometriløsninger kommer, er det grunn til å være på vakt.

Norge er en sinke med å ta i bruk biometri i identifisering. Øyne, stemme, fingeravtrykk er unike for hver og en av oss, og kan i digitalisert form være en effektiv måte å fastslå at vi er den vi sier vi er. Men i Norge er dette svært lite brukt i forhold til andre steder i verden, kanskje fordi behovet rett og slett ikke er til stede og at man har velfungerende andre typer løsninger.

For fem år siden var biometrisk autentisering en snakkis og på toppen av Gartners hypekurve - så ble det stille. Nå begynner det imidlertid å røre på seg igjen. Gigantiske immigrasjonsprosjekter - blant annet i USA - driver biometri-teknologien fremover og har gjort slike løsninger rimeligere.

På vakt

Det er derfor grunn til å tro at vi vil se flere og flere digitale, biometriske løsninger fremover, i forskjellige deler av samfunnet. Da er det også grunn til å være på vakt.

For en tid tilbake fikk et treningsstudio avslag av Datatilsynet. De ønsket å bruke fingeravtrykk for å identifisere brukerne og tilgang til lokalet. Det mener vi var en riktig avgjørelse.

Det ligger i sakens natur (sic) at biologiske mønstre er svært personlige. DNA-et er jo det ultimate fysiologiske karaktertrekk og dermed den perfekte identifikator.

Må ta stilling

Virksomheter som skal lagrer biometrisk informasjon om enkeltindivider må være underlagt et strengt sikkerhetsregime. Det er nærliggende å tro at finansnæringen og myndigheter har tillit nok til å oppbevare denne type informasjon. Men også her er det en grense.

Er det greit at øyets iris skannes før du går om bord på bussen, eller at du må avlegge fingeravtrykket før du går på toget eller logger deg på nettbanken? Er det greit å måtte legge hele håndflaten på minibanken for å ta ut noen hundre kroner eller åpne bildøren?

Dette er spørsmål vi som samfunn må ta stilling til i årene som kommer.

Les om: