IBMs veivalg

Denne uken ble det klart at IBM kaster ut resten Intel-virksomheten.

Servere med Intels prosessorer gir ikke nok fortjeneste.

De selges til Lenovo, og går altså samme vei som pc-virksomheten gjorde i 2005 – til Kina. Det er et stort skritt å ta, IBM kvitter seg på mange måter med siste rest av selskapets "sjel". IBMs posisjon og omdømme er sterkt knyttet til pc- og serverutviklingen, slik den tok form på tampen av 80-tallet.

Fra et forretningsmessig synspunkt er det likevel lett å forstå at IBM vil søke lykken på andre områder.

Marginene på maskinvaresalg er latterlig lave, i hvert fall for et selskap som har ambisjon om å levere et dekningsbidrag på minst 30 prosent av omsetningen. Det blir fryktelig vanskelig når en tredjedel av omsetningen er bundet opp i en lavmarginvirksomhet hvor to prosent blir oppfattet som god gevinst.

Rundt fem milliarder dollar er i dag knyttet til IBMs Intel-virksomhet. Med dette ute av døra står selskapet igjen med rundt ni milliarder dollar.

Men lett kan det likevel ikke være. Det følger mye definisjonsmakt med å være blant de toneangivende leverandørene av den maskinvare-teknologien som fremdeles er suverent mest utbredt i verden, det vil si Intel-baserte pc-er og servere.

Det har en prislapp å gi slipp på dette. Med både servere og pc-er ute av selskapet går det ikke mange år før IBM er et ukjent varemerke i menigmanns bevissthet.

Så selv om IBM casher inn en kortsiktig gevinst. 2,3 milliarder dollar – hvorav to milliarder i kontanter – for salget, er det nok ikke alle i Store blå som jubler. Det representerer enda et skritt i det store maktskiftet i it-industrien, fra USA til Asia.

På en annen side, IBM har en historie på over 100 år. Det er ikke mulig uten en voldsom evne til å endre kurs når forholdene tilsier det.