Id-forviklinger igjen og igjen

Id-forviklinger igjen og igjen

LEDER: Antall Minid-brukere skyldes ikke en brukervennlig løsning.

I disse dager med innlevering av selvangivelse er det mange som stifter bekjentskap med statens identifiseringsløsning Minid. Bare i mars benyttet over 200.000 nye brukere seg av påloggingsløsningen, og 8. april passerte det totale antall brukere to millioner.

- Med to millioner brukere er Minid nå blitt en av de største innloggingsløsningene i Norge, uttalte nylig direktør Hans Christian Holthe i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).

Ikke brukervennlig

Men det store antall brukere av Minid skyldes ikke en brukervennlig identifiseringsløsning - for det er den virkelig ikke - men snarere at den elektroniske selvangivelsen er en så sentral tjeneste at publikum strekker seg langt for å ta den i bruk.

Det er da heller ikke meningen at Minid skal være noen varig løsning. Holthe og hans medarbeidere i Oslo og Leikanger jobber ufortrødent videre med eID, den digitale signaturen som - kanskje - i løpet av 2011 skal ta over for Minid.

Simultant med dette jobber også Difi med Id-porten, som skal bli en portal hvor brukerne kan benytte seg både av private og offentlige identifiseringsløsninger for å logge seg på offentlige tjenester. For dem som nå får en følelse av deja vu er det helt riktig. Det er lite som skiller Id-porten fra Sikkerhetsportalen tidligere moderniseringsminister Morten Meyer prøvde å etablere under Bondevik 2-regjeringen. Da strandet det på at tilbyderne og staten ikke ble enige om en prismodell.

Gammelt nytt

Det er gammelt nytt at sikre pålogginstjenester er en forutsetning for utbredelse av digitale offentlige tjenester. Det er også åpenbart at staten, til tross for mange års prøving og feiling, ikke har greid å etablere en løsning som har gjort det enkelt og sikkert nok for norske kommuner og etater å lykkes med det som ofte kalles døgnåpen forvaltning.

For tjenester som kanskje brukes et par ganger i året er terskelen for høy hvis ikke påloggingen både er intuitiv og enkel. Det taler sterkt for Id-porten, hvor brukerne kan benytte allerede etablerte tjenester som BankID og Buypass. Lykkes Difi med dette, er det strengt talt ikke behov for en statlig eID. Bortsett fra muligens å holde de private aktørene i prismessig sjakk, ved å ha et alternativ i bakhånd.

Les om: