Lagringskompetanse

Lagringskompetanse

LEDER: Politiet ønsker å lagre våre dypeste hemmeligheter. Computerworld grøsser ved tanken, skriver Aslak Borgersrud.

Politiets sikkerhetstjeneste vil ha mer data. Inspirert av sine amerikanske kolleger i NSA ba PST-sjef Benedicte Bjørnland i forrige uke om nye hjemler til å samle inn, lagre og analysere "stordata".

Nå skal ikke vi være språkpoliti, og stordata kan kanskje sette seg med tiden, som en enkel oversettelse av det foreløpig bedre klingende "big data", så la oss i første omgang la begrepskranglingen ligge. Her finnes en langt mer alvorlig sak.

Bjørnland mener å se et behov for å "anvende nye analyseteknologier for å kunne avdekke mønstre og trender, danne gode analyser og for å avsløre mistenkelig adferd hos enkeltindivider", hvis vi skal tro NRKs avskrift fra en debatt om terror og åpenhet i regi av Nordisk juristmøte.

Det er to skremmende poenger her. Det ene er at dette forslaget går langt utover det Datalagringsdirektivet (DLD) gjorde. DLD skulle bare samle trafikkdata. Her snakker vi om å bruke selve innholdet av kommunikasjonen for å drive politiarbeid. Det er som om politiet skulle ha kamera og mikrofon plassert hjemme hos oss alle sammen, i tilfelle noen skulle gjøre noe ulovlig.

Så er det heller ikke politisk klima for et sånt tiltak i Norge. Ikke på langt nær. Og det vet Bjørnland. Dermed er den mest nærliggende analysen at utspillet skal fungere som brøytebil.

Ved å lansere dette åpenbart overgripende forslaget håper hun å få gjennomslag for litt mindre omfattende endringer i stedet. Det er et forhandlingsutspill. Resultatet kan fort bli omkamp om DLD. Eller verre. Det er med andre ord all grunn til å holde guarden oppe mot angrep på personvernet.

Det andre poenget er mer praktisk. Norsk politi ligger flere tiår etter resten av samfunnet i it-utvikling. Deres splitter nye kommunikasjonssystem har fortsatt ikke støtte for bilder eller video. Datasystemene internt i politiet er så gamle at vi ikke får innført endringer i politivedtektene. Vi snakker om en institusjon som ga it-avdelingen sin navnet IKT@Politiet, et navn som ikke kunne fungere i databasene, så de måtte skifte tilbake. Og vi snakker om et politi som flere ganger har måtte utsette store it-omlegginger fordi den interne kompetansen rett og slett ikke er høy nok.

Er dette gjengen vi bør overlate alle våre dypeste hemmeligheter til? Vi, for vår del, grøsser ved tanken.

Les om: