Nødnett i nød
LEDER: Siste bokstav er ikke skrevet om overskridelser i det nye nødnettet.
I 2004 bestemte Stortinget at det skulle bygges nødnett i Norge. Da hadde allerede utredningene pågått i flere år. Her er et lite utdrag fra Computerworlds tekstarkiv de siste årene:
- Februar 2012: Nødnettet knelte for Dagmar
- Mars 2011: Gir 4,7 milliarder til nytt nødnett
- Mai 2010: Mer penger til nødnettet igjen
- Oktober 2009: Nødnettet strekker ennå ikke til
- Juni 2009: NSN skyld i nødnett-fiasko
- Mai 2009: Nødnettet krevde mer enn antatt
- Mars 2009: Nødnettet ute av kontroll
- November 2007: Brøt anbudsreglene for nødnettet
- August 2007: Nødnett kan bli dobbelt så dyrt
Det er ingen overdrivelse å slå fast at byggingen av et norsk nødnett har vist seg å være en vanskeligere oppgave en først antatt. Vesentlig dyrere har det også blitt. Estimatet i 2004 lå på 3,6 milliarder kroner. Nå ligger prosjektet an til å passere åtte milliarder med god margin.
Det er vanskelig å vurdere når prislappen på kritisk infrastruktur passerer det den er verd. God og sikker kommunikasjon mellom nødetatene er en forutsetning for at de skal kunne gjøre en tilfredsstillende jobb. Det handler jo om liv og helse. Likevel er det på tide å innlemme nødnettet i samme tvilsomme selskap som mange andre store offentlige ikt-prosjekter. Det har kostet for mye, det har tatt for lang tid og teknologien har blitt gammel før den har blitt tatt i bruk.
Dette var advarsler det var mange av da utredningene pågikk tidlig på 2000-tallet. Gevinsten ved å bygge en helt separat nasjonal infrastruktur for mobil kommunikasjon, når det det allerede fantes to kommersielle mobilnett, var en sentral del av debatten. Sikkerhet var argumentet som bikket vektskålen over til fordel for et eget nett. Det ble oppfattet som tvilsomt om Telenor og Netcom kunne garantere den opptid og kryptering som var nødvendig. Men spørsmålet er om nødnettet greier å gjøre jobben bedre. At nettet fikk nedetid da orkanen Dagmar rammet Norge i romjulen tyder foreløpig ikke på det.
På mange måter er motivasjonen større for de kommersielle aktørene å jobbe med sikkerhet og redundans. De taper penger når nettene er nede. Nødnettet vil alltid være avhengig av statlige bevilgninger for å vedlikeholde og oppgradere oppetiden.
Med milliarder av kroner allerede investert, er "point of no return" passert for lenge siden. Nødnettet kommer til å fortsette sine skjeve gang. Men en ting er sikkert: Siste bokstav er ikke skrevet om overskridelser og problemer.