Overdramatisert varskorop

LEDER: It i Utdanning roper varsku over it-situasjonen i norsk skole. Det er det liten grunn til.

Publisert Sist oppdatert

Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU) presenterte denne uken resultatene fra ITU Monitor 2009. Dette er en rapport som blant annet tar for seg elever og læreres it-kompetanse i det norske skoleverket. ITU mener resultatet er nedslående. Blant annet viser det seg at elever i grunnskolen bruker mindre tid på data enn de gjorde for to år siden. På niende skoletrinn bruker kun to av ti elever mer enn fire timer på en pc i løpet av skoleuken.

"Det er lærerenes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk grunnkskole i dag", slås det fast.

Digital kløft

Det har de siste årene vært mye diskusjon om den digitale kløften, det vil si kompetanseforskjellen mellom de som behersker digitale hjelpemidler og de som ikke gjør det. Dette har blant annet sporet norske myndigheter til en voldsom innsats med å forsyne skolene i landet med pc-er. I 2009 er det heldigvis en selvfølge at skolene har de verktøyene de trenger, for at elevene skal lære seg de nye moderne arbeidsformene.

Vi deler likevel ikke ITUs varskorop. Elever i grunnskolen får i dag inn data- og it-kompetanse med - nærmest bokstavelig talt - morsmelken. De veldig få som ikke selv har pc hjemme, har venner som er godt utrustet på fronten. Mobiltelefoner og spillkonsoller bidrar også til at den digitale brukerkompetansen hos norske barn er meget høy. Derfor ser vi det slett ikke som noen krise om elevene ikke bruker mange timer foran en datamaskin på skolen.

Godt suplement

En pc er ingen forutsetning for læring, men derimot et godt supplement når det skal innhentes informasjon eller behandles større mengder med data. Dette skal selvsagt også læres, men trenger ikke med dagens intuitive og standardiserte brukergrensesnitt tillegges noen voldsom vekt.

Alt i alt er ropet om økt digital kompetanse i skolen - like mye et utslag av politisk korrekthet som av reelle behov. Det er jo dessuten praktisk om man etter ti års skolegang kan begynne på videregående skole med en leselig håndskrift.