Politisk it-vilje

Offentlig it får mer oppmerksomhet enn noen gang. Statsminister Jens Stoltenberg har involvert seg i spørsmål både knyttet til digitaliseringen av offentlig sektor og it-bruk i skolen. I tillegg har spørsmål knyttet til denne delen av forvaltningen blitt behørig behandlet både i Digit-utvalget og i stortingsmeldingen "Digital agenda".

Forrige uke ble også en god uke for alle som er opptatt av effektiv bruk av it i offentlig sektor. Difis digitaliseringskonferanse trakk opp mange interessante diskusjoner og i tillegg publiserte både Dataforeningen og konsulentselskapet Capgemini rapporter som gir et godt grunnlag for å si noe meningsfullt om hva som er status på it-fronten i stat og kommune i Norge.

Først må det sies: Sammenlignet med mange andre land står det ikke så dårlig til i Norge. Mange offentlige tjenester har blitt digitalisert og etableringen av nasjonale felleskomponenter som ID-porten og Altinn har gjort mye for å få fortgang i denne prosessen. Likevel rapporteres det om stor utålmodighet både i forvaltningen - spesielt i kommunene - og blant brukerne. Alle vil mer, og spørsmålet er selvsagt: Hvorfor tar det så lang tid?

Den enkle delen av svaret på dette er at offentlig forvaltning er latterlig komplisert. Et utall prosesser skal administreres simultant, samtidig som det skal tas hensyn til faktorer som kostnader, sikkerhet, behandling av personopplysninger, ansatte og brukere. Dessuten vil det alltid finnes interessekonflikter i byråkratiet og politikere som ikke blir enige om hvilken retning som skal velges.

For å rydde vei gjennom denne jungelen av interesser har blant annet It-politisk råd i Dataforeningen tatt til orde for opprettelsen av et eget it-departement, med en egen it-minister. Tanken er selvsagt at dette departementet da skal ha myndighet til skjære gjennom og i større grad diktere hvordan ting skal gjøres.

Vi har hørt dårligere ideer. På en annen side er vel ikke det noe annet enn å ribbe dagens fornyingsdepartement for kirke- og samesaker (som merkelig nok sorterer under departementets ansvarsområder). I seg selv gir ikke det større innflytelse. Det må gis ved politisk vilje. La oss starte der.