Samling i bånn

Samling i bånn

LEDER: Ericsson og Nokia har nok svelget kameler for å danke ut Huawei.

Det vakte oppsikt da Teliasonera valgte Huawei som leverandør til utbygging av Netcoms 4G-nett i Oslo. De fleste antok at dette skulle bli førende også når det svenske teleselskapet skulle bygge ut i resten av Norden. Slik gikk det ikke. Denne uken ble det klart at det blir Ericsson og Nokia Siemens Network som får denne jobben. Huawei skal fortsatt ha ansvaret for utrulling og drifting i Oslo, men altså ingen andre steder.

Dette må tolkes som en betydelig revansje for de to store nordiske tele- og nettverksleverandørene. Etter at også Telenor valgte Huawei, i en gigantkontrakt hvor det kinesiske selskapet skal erstatte all gammel mobil infrastruktur i Norge, er det naturlig å anta at det har vært samling i bånn for Nokia og Ericsson. Å miste de to største nøkkelkundene i hjemmemarkedet, må ha vært et hardt slag.

Det har tradisjonelt vært kompetanse som har vært konkurransefordelen til Ericsson og Nokia. De har regjert i et marked hvor mobilpenetrasjonen har vært høy, og hvor man tidlig har kunnet prøve ut ny teknologi. Når Huawei og andre leverandører de siste årene har gjort seg stadig mer gjeldende, skyldes det at dette forspranget langt på vei er tatt igjen. Mobilmarkedet i land som USA og Kina ligger ikke lenger langt bak de nordiske landene, og når ikke teknologien og løsningene lenger skiller seg nevneverdig fra hverandre, er det pris som blir den viktigste faktoren for teleoperatørene når de skal investere i nytt utstyr.

Det har Ericsson og Nokia funnet ut på den tunge måten. Når de to selskapene nå igjen har kjempet seg inn hos Teliasonera skyldes det trolig at de har svelget noen kameler og justert prisnivået for å matche internasjonale konkurrenter.

Det er heller ikke usannsynlig at det har vært trukket i noen politiske tråder. Både Ericsson og Nokia representerer i henholdsvis Finland og Sverige store industrier det i et nasjonalt perspektiv er viktig å holde liv i. Da er det mer enn uheldig når Teliasonera - som til og med et delvis statlig eid av Sverige og Finland - velger konkurrerende løsninger.

Norge har ingen store leverandører av tele- og nettverksutstyr og Telenor slipper dermed et slik press. Vi antar likevel at både Ericsson og Nokia jobber intensivt for å komme inn i Telenor igjen. Det er viktig både som signaleffekt og ikke minst inntektskilde.

Les om: