DEL OG LIK: Noen få private selskaper har fått enorm makt. Det er bekymringsverdig. Illustrasjon: Gerd Altmann/Pixabay

Del og lik

UKENS LEDER: Det er sterkt foruroligende at konsekvensen av informasjonsteknologi er en voldsom konsentrasjon av makt hos noen få private selskaper.

Publisert Sist oppdatert

Den danske utenriksministeren Anders Samuelsen varslet nylig at han vil utnevne en ambassadør for digitalisering. Begrunnelsen er at de toneangivende teknologiselskapene i verden nå er har blitt så store at de både i økonomisk forstand og i hvordan de påvirker alles hverdag, er mer betydningsfulle enn enkelte land hvor Danmark har ambassader.

– Disse selskapene er blitt en form for nye nasjoner, og det er vi nødt til å forholde oss til, sier Anders Samuelsen til Politiken.

Og det kan vi godt forstå når vi vet at selskaper som Apple og Google har markedsverdier som beregnes større enn BNP i de fleste land i verden. Danmarks beslutning er derfor logisk og avspeiler en reell maktforskyvning mellom stater og store private selskaper. Det er også et bilde på en annen utvikling vi har sett de siste 30 årene, at stadig mer verdier globalt samles på stadig færre hender. Tall utarbeidet for den humanitære organisasjonen Oxfam viser at de åtte rikeste personene i verden nå disponerer like mye verdier som den fattigste halvparten av verdens befolkning. Og tar vi en titt på lista over de rikeste finner vi både Bill Gates og Mark Zuckerberg.

Informasjonsteknologi har hatt en enorm positiv omveltende påvirkningskraft i hele verden.

Informasjonsteknologi har hatt en enorm positiv omveltende påvirkningskraft i hele verden. Det er likevel sterkt foruroligende at konsekvensen er en voldsom konsentrasjon av makt hos noen få private selskaper. Denne makten brukes blant annet til å begrense skatteutgifter, både gjennom skatteplanlegging og inngåelse av avtaler om subsidiering for å etablere virksomhet i ulike land - som medfører at det blir færre verdier å fordele til befolkningen. Det er ikke rart det blir sånn. Demokratiske stater gjennom politiske prosesser vil alltid være bedre til å fordele goder enn private selskaper, som i sin natur ikke har et annet mandat enn å generere verdier for aksjonærene.

Som Danmark kan heller ikke Norge ignorere makten til de store it-gigantene, men istedet for å utnevne en digital ambassadør, og slik akseptere tingenes tilstand, bør Norge sammen med EU og andre stater jobbe aktivt for å vingeklippe innflytelsen til store private eierinteresser. Den teknologiske utviklingen vil gå sin gang uansett, men kanskje kan vi greie å fordele den teknologiske verdiskapningen litt bedre.