Skatt på roboter

Microsofts grunnlegger Bill Gates tok i et intervju med nettstedet Quartz i februar til orde for skatt på roboter. Han argumenterte med at når en menneskelig arbeider gjør arbeid til en gitt verdi, blir inntekten skattlagt med inntektsskatt og velferdsavgifter. Og om denne jobben erstattes av en robot som kommer inn, er det naturlig at vi skattlegger roboten like mye, argumenterte Gates.

Det er åpenbart at vi står overfor store endringer når automatisering og robotteknologier skyter fart. Inntektsskatten blir presset når jobber forsvinner. De optimistiske vil si at nye jobber skapes, mens pessimistene spår massearbeidsledighet med store negative konsekvenser for velferdsstaten.

Vi tror nye jobber vil skapes, men ikke i samme tempo som jobber automatiseres bort. Dette vil føre til helt nødvendige debatter om for eksempel borgerlønn. Men kan en skatt på roboter redde inntektsgrunnlaget for staten?

Ideen er besnærende, men det blir en svært kompleks beregning som legges til grunn. Skal en algoritme som gir lønnsomme beslutninger skattlegges? Og hvem skal anslå verdien? Skal vi skattlegge samlebånd, med argumentasjon om at mennesker kunne flyttet en vare fra A til B? Skal kontorapplikasjoner skattlegges fordi den fremmer produktivitet? Og for hvor mange ansatte skal en heldigitalisert bank skattlegges?

For 2016 var de samlede inntektene til staten beregnet til 1.242 milliarder kroner. Av dette er skatt på inntekt og formue 250 milliarder og arbeidsgiver- og trygdeavgifter 310 milliarder. Merverdiavgiften var beregnet til 264 milliarder. 560 milliarder er altså skatt på arbeid. En reduksjon i løpet av noen få år på for eksempel 20 prosent, på grunn av automatisering, vil åpenbart få store konsekvenser.

Vi må tenke nytt når gjelder skatt. Det enkleste vil være å bruke merverdiavgiften vi allerede har. Denne kan graderes ytterligere og økes for enkelte tjenester og produkter. En direkte robotskatt tror vi blir svært vanskelig å gjennomføre i praksis. Men igjen, tanken er besnærende.