Valgets kval

Valgets kval

LEDER: Det forestående valget er en trussel for statens egen it-politikk.

På mandag er det valg. Hvorvidt det blir et borgerlig flertall, og om de borgerlig partiene greier å samarbeide, eller om det blir en rød eller fortsatt rødgrønn regjering, er det med meningsmålingene som er gjennomført til nå umulig å si noe sikkert om.

Det er ikke grunn til å tro at noen av de overstående utfallene vil få vesentlige positive eller negative konsekvenser for it-bransjen i Norge. Selv om det sjelden høres slik ut, er det blant de politiske partiene ikke voldsom uenighet om de store linjene i norske næringspolitikk.

En trussel

Det forestående valget er derimot en større trussel for statens egen it-politikk. Utforming og gjennomføring av en statlig it-strategi krever kontinuitet. Vi håper derfor at en eventuell ny regjering ikke trenerer eller avbryter de it-milepælene vi tross alt har sett de siste fire årene. Da tenker vi spesielt på opprettelsen av Difi som et koordineringsorgan for offentlig it og prinsippbeslutningen som er tatt om bruk av fri programvare og åpne standarder i offentlig sektor.

Erfaringen for fire år siden var at den rødgrønne regjeringen hadde behov for å distansere seg fra arbeidet til sine forgjengere. Det medførte blant annet den tåpelige symbolhandlingen å endre navnet på Moderniseringsdepartementet til Fornyingsdepartementet. Ny politisk ledelse førte også til at en rekke prosesser ble satt på vent, til den nye ledelsen hadde landet på hva de egentlig mente om de ulike spørsmålene. Dette var blant annet tilfelle med Minside, og medvirkende til at lanseringen av portalen - som allerede var kraftig forsinket - ble ytterligere utsatt.

eID

Nå er det arbeidet med en eID-løsning som opptar Fornyingsdepartementet. Prosjektet er en kulminasjon av mange års surr om digital signatur - blant annet med den mislykkede satsingen på en offentlig sikkerhetsportal.

Computerworld har tidligere uttrykt skepsis til hvorvidt en statlig eID er et hensiktsmessig satsingsområde. Det eksisterer gode private løsninger som offentlig sektor kan støtte seg på. Derfor hadde det vært best hvis staten hadde blitt enige med disse aktørene om en modell som hadde lignet på den opprinnelige sikkerhetsportalen. Men når dette er forkastet og arbeidet satt i gang, er det likevel å håpe at eID-prosjektet får fortsette. Det største hinderet for utbredelsen av digital forvaltning er at offentlig sektor ikke har landet på en løsning for sikker autentisering.

Les om: