Vi trenger visjonære politikere

Vi trenger visjonære politikere

LEDER: I Norge bør vi tenke større enn statsbudsjettet tyder på.

Forrige uke ble statsbudsjettet for 2011 lagt frem. Finansminister Sigbjørn Johnsen la som ventet vekt på moderasjon og - etter flere år med ekspansiv politikk - en styring tilbake til handlingsregelen. Dermed var det i år ikke penger til å sette i gang store politiske prosjekt, var gjennomgangstonen fra de rødgrønne.

Johnsen er en sindig mann, og innbyr tillit når han modererer over kongerikets finansielle stilling. Det gjør også at opposisjonens på forhånd innøvde og årvisse protester har liten politisk slagkraft. Det er vanskelig å argumentere for de store politiske visjonene når forutsetningen er at det ikke er penger til overs.

Forklaring

Men dette er et falskt premiss. Norge har enorme inntekter og siden all politikk handler om prioritering, vil det også alltid være store muligheter til å fordele bevilgningene annerledes. Når statsbudsjettet for 2011 er et stort gjesp skyldes det derfor ikke dårlig råd, men at regjeringen mangler politiske visjoner utover status quo.

Dette er ikke et fenomen som bare handler om den sittende regjering. I de fleste Stortings-forhandlinger knyttet til statsbudsjettet er det sjelden mer enn en prosent av budsjettet det faktisk er politisk strid om. Det er en sentral forklaring på den politiske stabiliteten som preger Norge - som åpenbart er positivt - men også en slags forklaring på hvorfor det ikke er kultur blant norske regjeringspolitikere til å utarbeide og arbeide mot visjonære politiske mål. Regjeringspolitikk ser ut til å handle om drift, ikke endring.

Savn

Det vi savner i statsbudsjettet er nettopp vilje til endring. For eksempel: Alle er enige om at forskning og utvikling er viktig for Norge. Likevel greier vi fremdeles ikke å nå målsetningen om et investeringsnivå tilsvarende tre prosent av BNP.

Alle er også enig om bruk av it i offentlig sektor er avgjørende for å holde kostnadene nede og tjenestenivået oppe. Spesielt tydelig er dette i helsevesenet. Likevel er ressursene staten bruker på dette marginale sett i forhold til de potensielle gevinstene.

Dette får være en oppfordring til norske politikere om å jobbe med visjonene. I Norge bør vi tenke store store tanker - fordi vi faktisk har mulighet til å realisere dem.

Les om: